SISTE STOPP: To lange dags netter mot Minneapolis via Chicago og smokestop og sinte amerikanere for åtte år siden. Foto: Lars-Eivind Bones.
SISTE STOPP: To lange dags netter mot Minneapolis via Chicago og smokestop og sinte amerikanere for åtte år siden. Foto: Lars-Eivind Bones.Vis mer

En nasjon på veg utenfor stupet

For åtte år siden ble Obama valgt og mannfolkene på vårt smokestop ville flytte ut av USA. Hva nå?

Meninger

Vippestart på dagen: For åtte år siden stoppet nattoget på et sidespor. Over høyttaleren hørte vi det ble sagt: smokestop. Vi hadde sittet timer i restaurantvogna der vi hadde forsynt oss av det amerikanske gourmetlandskap som suste forbi, vi hadde skålt, vi hadde snakket, vi hadde ledd og vi var ganske fornøyde med at Obama ble president. Vårt mål med togturen var å komme oss til Chicago, deretter videre med nytt nattog til Minneapolis. Ettersom vi er av typen som foretrekker Satan med filter passet det utmerket med et smokestop etter mat, landskap og 2 cl rødvin.

Vi gikk ut på den vesle rampa, i den dørgende stille stasjonsbyen. Ved siden av oss tre store, hvite mannfolk som ikke var spesielt blide. De mente at det som nå hadde skjedd i Amerika var katastrofalt. Den ene mente at den eneste muligheten han hadde var å komme seg over grensa til Kanada ettersom det ikke var mulig for ham å bli boende i dette landet med Obama som president. De var sinte. Virkelig.

Vi lyttet, de snakket. Vi sa ingenting om at vi var ganske happy for Obama. Som gjester skal vi ikke blande oss inn må vite. Det ble handshake og god tur videre. Vi stakk inn i sovekupeen, fortsatt ferden, fortsatte skålen og sovnet et sted mellom Yes we can & Nighthawks.

Nå har USA igjen valgt ny president – etter åtte Obama-åra – og i skrivende stund aner jeg ikke om det er ham eller henne. Hvis det er ham, regner jeg med at de mannfolkene vi flyktig traff flytter tilbake og kjøper seg rifler, håndgranater og murerskje så de kan være med på å mure USA ute av verden.

Obama? Det er jo ingen tvil om at han er en coolsoul president, en eksemplarisk retoriker og taler, en president som forsøkte og forsøkte, kriget og kriget også, men som også er møtte med republikansk hån og vedtatt motstand. Flere gode analytikere, innenfor faget amerikansk politikk, peker på at det republikanske partiet selv har vært med på å skape og forme Donald, og at de derfor kan de takke seg selv for at de havnet i den historisk katastrofale situasjonen med ham som kandidat (president?). God Bless Mother Earth, ass.