VALGKAMP:  «Mye har stått på spill, nasjonen og politikerne har blitt satt på en av sine tøffeste prøver», skriver politisk redaktør Marie Simonsen. Her driver statsminister Jens Stoltenberg valgkamp i Lillestrøm.

Foto: Håkon Eikesdal
VALGKAMP: «Mye har stått på spill, nasjonen og politikerne har blitt satt på en av sine tøffeste prøver», skriver politisk redaktør Marie Simonsen. Her driver statsminister Jens Stoltenberg valgkamp i Lillestrøm. Foto: Håkon EikesdalVis mer

En nasjonal prøve

Kjedelig valgkamp? Den kunne ikke vært mer dramatisk.

Ekspertenes dom er klar. Selv politikerne synes enige om at det har vært en dørgende kjedelig valgkamp med få saker og lav temperatur. Attpåtil har den vært for kort. De høres ut som Groucho Marx-klassikeren om de to damene på høyfjellshotell. Den ene sier: Maten her er forferdelig. Ja, sier den andre, og porsjonene er altfor små.

Jeg er uenig. Mye har stått på spill, nasjonen og politikerne har blitt satt på en av sine tøffeste prøver, og jeg tror dagens valg vil bli snakket om og analysert i lang tid. Ikke bare av åpenbare grunner. 22. juli utløste en politisk unntakstilstand, men man skal være forsiktig med å legge for mye vekt på terroranslaget i analysen av valgresultatet. Trenden var klar før den svarte julidagen. Det vi er vitne til er et politisk væromslag som vil endre det politiske landskapet fram mot neste stortingsvalg og kanskje i lang tid framover.

Høyres framgang og Frp?s tilbakegang har vært tydelig lenge i nasjonale målinger. De rødgrønne «mistet» flertallet like etter forrige valg ettersom de to småpartiene fortsatte å falle. Både på høyre- og venstresiden så vi altså en tendens til at velgerne samlet seg om de to gamle hovedmotstanderne i norsk politikk på bekostning av deres allierte. Årets skolevalg, hvor de to største nærmest gjorde rent bord, rystet likevel mange og ble forsøkt forklart med at skoledebattene ble avlyst, men det kan heller se ut som ungdomsopprøret er avblåst. Fløypartienes popularitet blant de unge har vært fallende i lengre tid. Ap var det desidert største ungdomspartiet før angrepet på Utøya.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv i en normal valgkamp hadde SV og Frp hatt et dårlig utgangspunkt. 22. juli svekket i noen grad deres sjanse til å mobilisere velgere. SV kom enda mer i skyggen av Ap, mens Frp ble fratatt innvandringskortet og en valgkampanje som hadde en brukket rose som symbol. Spørsmålet er hvilken forskjell det gjorde. Carl I. Hagens bitre sorti demonstrerte at gammel Frp-retorikk ikke har den samme appell som i forrige århundre. Den var også det første klare tegn på at innvandringsdebatten tross alt har endret seg. Det kan skyldes at alle partier, kanskje med unntak av liberale Venstre, har lagt seg på en strengere linje. Samtidig opplever vi at integreringen går bedre enn i mange andre land. Bildet er blitt mer nyansert når minoritetsungdom strømmer til høyere utdanning og inn i idrett, underholdning, næringsliv og politikk. Frp?s generalisering og svartmaling finner ikke den samme klangbunn hos nye generasjoner.

Trolig mer avgjørende i forhold til Høyre, så sliter Frp på et sentralt område. Finanskrisen og den usikkerheten den skapte var starten på partiets fall. Etter ti år med handlingsregelen har budskapet sunket inn. Vi er rike og privilegerte, men må like fullt prioritere. Velgerne har gått fra å kreve pengene nå til å spørre hvor skal pengene tas fra? Hvor skal arbeidskraften hentes? Høyre har tatt initiativet i den viktige debatten om velferdsstatens framtid, og den har i det siste bare handlet om Ap eller Høyre, Jens eller Erna. Det har vært en nøkkel til Høyres framgang.

Dagens valg kan bli et veiskille både for SV og Frp, to partier som på hver sin fløy har vært en markant opposisjon i norsk politikk de siste tiåra. For SV vil valgresultatet føre til et oppgjør med det rødgrønne prosjektet; for Frp vil det utløse debatt om samarbeidet med Høyre. Det er ikke rart Frp-ere ser på SVs skjebne med skrekkblandet fryd. De har selv fått smake ansvarlighetens pris og forvirringen den skaper hos velgerne. Valgforsker Bernt Aardal spår at velgerne kan våkne opp til kaos i morgen hvis Ap og Høyres viktigste støttespillere gjør så dårlige valg som de ligger an til. Det kan føre til allianser som vil ha konsekvenser for valget i 2013. I Oslo truer allerede Frp med å kaste byrådet, hvis Høyre velger Venstre og KrF, mens de to sentrumspartiene fortsatt ikke vil styre sammen med Frp. Alt ved det gamle, med andre ord, men tiden begynner å bli knapp.

Ja, valgkampen var mer dempet enn vanlig, men du skal være passe blasert hvis du mener de siste ukene har vært kjedelig. De har satt både politikere og velgere på en nasjonal prøve ingen har fasit til. Når velgerne stort sett oppfører seg som før 22. juli, kan vi likevel si at den er bestått. Hvis det også blir høy oppslutning, har vi innfridd løftet vi ga til de drepte.