EN AV PERLENE: Vilhelm Bjerke-Petersens «Førerne og idealerne» fra 1935 er en av skattene i Stein Erik Hagens Canica-samling, ifølge kurator Steinar Gjessing. Foto: Steinar Gjessing.
EN AV PERLENE: Vilhelm Bjerke-Petersens «Førerne og idealerne» fra 1935 er en av skattene i Stein Erik Hagens Canica-samling, ifølge kurator Steinar Gjessing. Foto: Steinar Gjessing.Vis mer

- En nasjonalskatt kan være på vei utenlands

Widvey må handle, sier kunsteksperter.

(Dagbladet): Når det nye Nasjonalmuseet står ferdig på Vestbanen i 2019 håper mange at Stein Erik Hagens Canica-samling skal være en del av utstillinga. 

Men innen den tid kan samlinga på drøyt 1500 bilder være i utenlandske hender. 

- Jeg har snakket med flere direktører ved store museer som sikler etter samlinga. Den er ganske enestående, og jeg vet det har vært samtaler, sier Gunnar Danbolt, professor emeritus i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.

Hagen vil ikke donere Samlinga beskrives som en av Nordens vakreste, og er ifølge Danbolt bygget slik at den utfyller Nasjonalmuseets samling. 

- Vi snakker om meget anerkjente institusjoner, men jeg vil ikke gå nærmere inn på hvilke. Det ville vært en grusomhet for Kultur-Norge om samlinga forsvinner ut av landet. En grusomhet, sier Danbolt. 

Flere medier har den siste uka rapportert at Stein Erik Hagen er villig til å donere sin massive samling, verdt 1 milliard, til Nasjonalmuseet.

Dagbladet vet at det ikke stemmer. Hagen skal være villig til å deponere deler av utstillinga, altså låne bort, men å donere har aldri vært aktuelt, sier kilder nær Hagen. 

- Widvey vet ingenting Hagen stiller visse betingelser for å deponere sine kunstverk, blant annet at de stilles ut sammen med Nasjonalmuseets samling. 

Gunnar Danbolt mener det er en reell sjanse at kunstsamlinga forsvinner utenlands om ikke det nye Nasjonalmuseet gir Hagen plass. Han mener Nasjonalgalleriet på Tullinløkka er det perfekte visningsstedet, og liker svært dårlig at kulturminister Thorhild Widvey (H) ikke kan garantere at bygget blir brukt til kunst. Hun vil utrede bydelen først. 

WIDVEY VENTER: Kulturministeren vil ikke inn i munnhuggeri med Gunnar Danbolt og sier hun ikke kjenner til at Canica-samlinga kan være på vei utenlands. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
WIDVEY VENTER: Kulturministeren vil ikke inn i munnhuggeri med Gunnar Danbolt og sier hun ikke kjenner til at Canica-samlinga kan være på vei utenlands. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Hun vet ikke hva hun snakker om. Hun sier hun gjerne tar imot kulturgaver, men vil ikke love plass til dem. Det er direkte pinlig å høre henne snakke om temaet. Hun har vært ytterst uklar på alt dette, og nå begynner det å haste, sier han.

Under et innspillsmøte i Kunstnernes Hus denne uka sa Venstre-leder Trine Skei Grande at det ikke fantes en centimeter på jord som var bedre utredet enn Tullinløkka. Nå var det på tide å handle, var Grandes budskap. Danbolt er enig. 

- Samlinga må stå med Nasjonalmuseet, den hører hjemme der. Hagen ønsker en integrering, han ikke ha en «Hagen-samling». Og det krever litt plass. Det har ikke det nye museet på Vestbanen uten å ta i bruk Nasjonalgalleriet, sier han.

Kulturministeren vil finne løsning Widvey sier til Dagbladet at hun ikke akter å kommentere personkarakteristikker fra Danbolt.

- Jeg er innstilt på å finne fram til gode løsninger om noen skulle være villig til å donere sin private kunstsamling, og har derfor invitert aktuelle private donorer til å ta kontakt, sier hun.

- Hva tenker du som kulturminister på at kunstskatt som Canica-samlinga kan forsvinne?

- Jeg har ingen kvalifisert informasjon om noen som helst privat samler som ønsker å donere sin kunstsamling, ei heller at slike kunstsamlinger er på vei ut av landet, sier hun.

PERLE 2: Egill Jacobsens «Hømanden» fra 1943. Foto: Steinar Gjessing.
PERLE 2: Egill Jacobsens «Hømanden» fra 1943. Foto: Steinar Gjessing. Vis mer

Direktøren ved Nasjonalmuseet sier det naturlig at Canica-samlingen tiltrekker seg utenlandsk interesse.

- Canica-samlingen er verdifull og interessant for Nasjonalmuseet for å utfylle deler av vår samling. Det er naturlig at samlinga deponeres ulike steder. Vi har gitt regjeringa råd om å bruke Nasjonalgalleriet til kunst, mer enn det har vi ikke tatt stilling til, sier direktør Audun Eckhoff. 

PERLE 3: Karl Schmidt-Rottluff og hans «Selbstporträt mit erhobener Hand» fra 1920. Foto: Steinar Gjessing.
PERLE 3: Karl Schmidt-Rottluff og hans «Selbstporträt mit erhobener Hand» fra 1920. Foto: Steinar Gjessing. Vis mer