- En natt tok de Hitler. Og da så vi alvoret

Kan virkelig filmselskaper ta parodiene fra oss?

|||Det begynte i det små. En og annen som forsvant sporløst i natten, nærmest umerkelig. Enkelte undret kanskje hvor de ble av, men med mindre man var direkte berørt stilte man ikke spørsmål. Så viktige var de tross alt ikke.

Men så. En natt tok de Hitler. Og da så vi alvoret. For når selv YouTubes mest populære meme kan få teppet revet bort under seg på en så brutal måte, da er ingen trygge.

Millioner av nettbrukere har fått med seg «Der Untergang»-parodiene på YouTube. Tematikken varierer, men kilden er alltid det samme klippet fra Hitler-filmen «Der Untergang».

Skuespiller Bruno Ganz, i en glimrende tolkning av Hitlers siste dager i bunkersen, veksler mellom innbitt skuffelse, brølende raseri og endelig resignasjon. YouTube-brukernes bidrag er et utall morsomme (og noen mindre morsomme) undertekster, hvor Hitler kjefter og smeller om alle mulige temaer, alt fra Xbox Live-medlemskap til Myspace.

Til og med filmens regissør, Oliver Hirschbiegel, elsker klippene, og så Hitler-køddinga som en naturlig videreføring av filmen.

- Poenget med filmen var å sparke disse forferdelige menneskene ned fra tronen som gjør dem til demoner, å gjøre dem til ekte personer. Jeg synes det er passende at filmen nå tas som en del av historien vår og benyttes til de formålene folk finner for godt.

For et par uker, samtidig med at YouTube kunne feire sin femårsdag, var det imidlertid slutt. Constantin Films, selskapet som produserte «Der Untergang», ba videonettstedet ta ned alle klipp fra filmen.

Måten dette ble gjort var at Constantin selv lastet opp lyd og bilde fra filmen til YouTubes Content ID-system. Deretter gikk systemet automatisk gjennom alle klipp på nettstedet og fjernet de som matchet, med omtrent så mye skjønn og presisjon som en gjennomsnittlig drapsrobot kan utvise.

Dette har ikke gått upåaktet hen. Selv om Content ID-fjerning av klipp ikke er noen ny ting for YouTube (bare prøv å finne uautoriserte «Saturday Night Live»-klipp på tjenesten, for eksempel) opplevdes det usedvanlig brutalt å plutselig se samtlige av de kreative Hitler-remixene forsvinne.

Dessuten var det uforståelig. Memet hadde skapt ny blest rundt en seks år gammel europeisk film som i internasjonal målestokk anses som relativt smal, og kan sånn sett kalles en av tidens mest vellykkede virale markedsføringskampanjer.

Fjernet Constantin Film filmene for å statuere et eksempel om åndsverk? Eller er de bare katastrofalt dumme? Uansett, sinnene er i kok. Mange forkjempere av delekultur, inkludert Electronic Frontier Foundations Brad Templeton, går faktisk så langt som å kalle fjerningen lovstridig.

Parodiklippene skal nemlig være beskyttet av den amerikanske «fair use»-loven, som sier at det er ok å benytte kopibeskyttet materiale i parodier eller omtale og kritikker av åndsverk.

I en tid hvor stadig flere vanlige nettbrukere finner det for godt å remikse mediene rundt seg, er «fair use» en av få juridiske grener de har å klamre seg til.

Det at Hitler-parodiene er blitt en kampsak, handler derfor om at håndhevelsen av denne loven ikke skal falle i bakleksa. For hvis ikke, hvem vet hvor drapsroboten slår til neste gang?

Guider til hvordan man kan lure Content ID-filteret har allerede poppet opp rundt om kring, med tips som inkluderer å endre hastigheten på videoen (fem prosent er nok til at Content ID overser den) eller å spille den i revers.

En enklere løsning er nok likevel den godt skjulte funksjonen i YouTube som lar brukerne bestride Content ID-fjerning av klipp og kjapt få det online igjen. Et viktig etterspill til Hitler-saken er at denne nå er gjort atskillig mer synlig i form av en «fair use»-knapp, forhåpentligvis et tegn på at YouTube-eier Google tar loven på alvor.

Og mens debatten om hva som skal regnes som «fair use» raser i ymse kommentarfelter, har parodi-Hitler fått nok en ting å klage over.

Kilder: EFF, New York Magazine, BoingBoing, Open Video Alliance.

Denne artikkelen sto først på trykk i dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Vis mer