En nazi- provokasjon

Hva foregår egentlig oppe i hodet på en ung, intelligent gutt som blir nynazist?

I sin nye ungdomssatsning «Snakk med meg! Det er så mørkt» gir Riksteatret oss langt på vei svaret.

Etter et slagsmål havner nynazisten Søren til behandling hos legen Jacob. Visittene blir etter hvert utfordrende og skremmende for både Søren og Jacob, for begge får satt sine holdninger på prøve. Og møtene blir provoserende for oss publikum, som får uvante og isnende innblikk i livet og de avstumpede verdiene til en ung ekstremist. Provokasjonene blir ikke lettere å forholde seg til ved at Jacob viser seg å ha flere sider.

Usminket

Dialogen svenske Niklas Rådström har skrevet, handler dypest sett om hvilke virkemidler den tolerante rasjonaliteten har til rådighet overfor intoleranse og fanatisme. Med sin usminkede eksponering av Sørens rasistiske holdninger glir stykket på mange måter også rett inn i den norske kommunevalgkampen.

Filmklippdramaturgi

De tette replikkvekslingene skaper en del intense scener, og Stein Grønli som legen og i særdeleshet nykommeren Bjørn Moan som nynazisten Søren fyller rollene med mye energi. Men samtidig oppstår en del psykologiske huller som følge av denne filmklippdramaturgien; replikkene høres i visse partier mer ut som Rådströms verk enn hovedpersonenes. Det svekker det viktige et slikt stykke dagsaktuell samtidsdramatikk må ha: street credibility. Her burde regissør Terje Mærli ha skåret mer i det litterære fettet.

Søren og Jacob forblir like fullt på netthinnen når man forlater konfrontasjonene, og sånn sett klarer teatret både å provosere oss og å få oss til å tenke etter.