NAZISTEN:  Anders Behring Breivik har saksøkt den norske stat for brudd på menneskerettighetene. Han satte raskt tonen i retten.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
NAZISTEN: Anders Behring Breivik har saksøkt den norske stat for brudd på menneskerettighetene. Han satte raskt tonen i retten. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

En nazist uten anger

Det tok bare noen minutter før Anders Behring Breivik viste hva rettssaken egentlig handler om. Da skjøt høyre arm i været.

Kommentar

Vi får tro Breiviks saksfører, Øystein Storrvik, når han sier søksmålet mot staten for brudd på menneskerettigheter, handler om soningsforholdene resten av terroristens liv. Han regner ikke med at Breivik noen gang blir løslatt, og derfor er denne sivile saken viktigere enn adgangen til å søke om prøveløslatelse.

Men det er all grunn til å mistenke at Breiviks egentlige mål ikke er å få spille bordtennis med medfanger, eller delta i flere konkurranser i pepperkakebaking, som han gjorde før jul. Etter rettssakens første dag, hvor Storrvik og statens advokater Marius Emberland og Adele Matheson Mestad holdt sine innledningsforedrag, er det tydelig at Breivik fortsatt bærer på grandiose planer om å spille en viktig rolle blant høyreekstremister. Om noen skulle ha vært i tvil.

Straks etter at han kom inn i rettssalen i Skien fengsel og håndjernene ble fjernet, hevet han høyre arm til nazihilsen. Det er heldigvis en stund siden det skjedde i en norsk rettssal og en uhyggelig påminnelse om hvilke krefter terroristen dyrker. Hvis han virkelig ønsket å oppnå en oppmyking av soningsforholdene, virket det demonstrativt mot sin hensikt. Og det er han rasjonell nok til å vite. Statens påstand er jo at Breivik verken angrer, eller har gitt opp planene i manifestet. At han fortsatt er besatt av en hatefull og voldelig ideologi, tross at han bedyrer at han nå har konvertert til ikke-vold. At han fortsatt er i stand til å planlegge alvorlige voldshandlinger uten at omgivelsene oppdager det. Derfor må han omfattes av særdeles strenge sikkerhetstiltak for å beskytte samfunnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er kort og godt en svært farlig mann, sa Emberland.

Rettssaken gir dessverre Breivik oppmerksomheten han søker. Bildet av hans hilsen gikk raskt verden rundt. Hans andre mål er å kunne kommunisere friere med meningsfeller og støttespillere i og utenfor Norge. Et tredje mål er å fremstille seg som en martyr for saken. Fra sin spesialbygde celle i Skien fengsel har han begrensete muligheter til å ta den rollen han ønsker, men gjennom å benytte seg av rettsstatens sentrale virkemidler, får han vist seg frem og nok en gang være i sentrum.

Statens advokat bemerket likevel syrlig at han ønsket velkommen at Breivik nettopp benyttet seg av det demokratiet han angrep. Men jeg tror dessverre ikke paradokset biter på en mann som har sagt seg villig til å benytte alle virkemidler, til og med konvertere til islam i fangenskap, hvis det gagner saken. Det var til glede for mer demokratisk anlagte tilhørere.

Rettssaken kan sies å gå langs to linjer. Den ene handler først og fremst om de praktiske soningsforholdene; i hvilken grad Breivik er utsatt for umenneskelig behandling gjennom isolasjon og kommunikasjonskontroll. Storrvik peker ganske riktig på at folks ønske om at han skal råtne i fengsel, ikke er gyldig i en rettssak. Selv massemordere og terrorister omfattes av menneskerettighetene, og det fins relevante dommer i menneskerettsdomstolen for Breiviks sak. Han trakk dessuten fram et annet frekt poeng; at stater som ikke har dødsstraff, har et særlig ansvar for ikke å gjøre straffen verre enn alternativet.

Påstanden mellom linjene er altså at Breiviks soningsforhold grenser til å være verre enn dødsstraff. Det er åpenbart urimelig og grenser heller til usmakelig i forsvar av en terrorist, som har tatt livet av 77 mennesker. Men slik er jusens kjølighet, fri for folkets vrede. Statens advokater hevder derimot at kontrollen er lempet på i så stor grad som mulig, og at hans isolasjon dels er selvvalgt ved at han har kuttet all kontakt med familie og venner.

De peker også på at han stort sett er frisk, i godt humør. En periode mistenkte man at han led av isolasjonsskader, men det viste seg å være eksamensnerver. Breivik hevder selv at han er nedstemt og sturer. De fleste vil nok etterlyse atskillig mer enn litt sturing, men det er åpenbart for mye å forvente.

Den andre linjen, som er det sentrale, handler om hvorvidt Breivik fortsatt utgjør en så alvorlig sikkerhetsrisiko, ikke bare i fengselet, men også for samfunnet utenfor, at det nødvendiggjør ekstraordinære tiltak. Her kommer ikke retten utenom Breiviks tankegods og sinnstilstand. Staten vil hevde at han beviselig har og ønsker mer kontakt med høyreekstreme miljøer som deler hans ønske om samfunnsomveltning gjennom terror og vold. Hans søksmål handler blant annet om at han er forhindret fra å utvikle personlige relasjoner. Det høres kanskje ut som et enkelt ønske, men de han ønsker relasjoner med er voldsdømte nazister og ekstremister.

I et Europa hvor høyreekstreme krefter er på fremmarsj, kan Breivik være en katalysator, mener staten, både for større grupper og enkeltpersoner. Det er statens ansvar at han ikke påfører samfunnet større skade gjennom å korrespondere med meningsfeller som både er villige og i stand til å fortsette hans dødelige korstog.

I morgen er det satt av tre og en halv time til saksøkeren. Min spådom er at det kommer til å sette retten på betydelig prøve. Klubben vil bli brukt. I retten blir den bare slått i bordet.