«MANNFOLKMAT»: En kropp som er laget for å takle perioder med sult og lite mat opplever nå sjelden ekte sult, men mye sug, skriver kronikkforfatteren. Foto: Dominic Lipinski /

 pA photos/ NTB Scanpix
«MANNFOLKMAT»: En kropp som er laget for å takle perioder med sult og lite mat opplever nå sjelden ekte sult, men mye sug, skriver kronikkforfatteren. Foto: Dominic Lipinski / pA photos/ NTB ScanpixVis mer

Sykelig overvekt:

En nedgang på fem-ti prosent av utgangsvekta kan gi enorme helsefordeler

Det er en grunnleggende pasientrettighet for den med fedme å få møte kvalifisert helsepersonell, på lik linje med pasienter med hjertesykdom eller diabetes.

Meninger
Anette Norsett-Carr Vis mer

Dagbladet har i sin artikkel 10. juli fokus på at en stadig større andel av verdens befolkning har en usunn vekt, og at det for første gang er flere med overvekt/fedme enn mennesker med undervekt. Prominente fagfolk som Knut Inge Klepp, direktør for psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet, og professor Birger Svihus har fått uttale seg, men ingen som jobber klinisk med behandling av mennesker med sykelig overvekt (KMI > 35) har blitt intervjuet. Vi er de som kan overvekt, og som jobber med fedmeproblematikken.

Økt livvidde er en mastodont av en utfordring for helsesjefer landet rundt (og i verden for øvrig). Inaktivitet og overvekt er en av de største truslene for helsevesenet. Kort sagt, utgiftene forbundet med sykelig overvekt, feilernæring og stillesitting er et regnestykke Helse-Norge ikke har råd til å ta noen sjanser på.

Uavhengig av vekt så angår lite muskelmasse og blodsukkerstigning alle i Norge (og verden). Ingen mat kan gi deg sterke bein eller et økt oksygenopptak, men mat må ned hvis vekt skal ned.

Det er en stor debatt dette rundt arv versus miljø når det gjelder fedme. Hvis barn aldri har sett en kålrot, aldri vært i en gymsal som har gitt mestring men har fått servert mat eller en Ipad i stedet for for å prate om ting, så gis det individet en redusert evne til å velge sunt som voksen. Langtransportsjåfører serveres «mannfolkmat»; burger med ost/bacon/sprøstekt løk. Det er ingen kos uten Kims, og sjokoladeterapi i kjeksform på tilbud. Leiligheten ligger tre etasjer over butikken, og det går heis ned dit. Det dumpes priser på smågodt og pølser, men ikke grønnsaker eller bær.

Jeg avliver mange myter daglig; fra fettforbrennende trening til lavkarbo/grønn te/chili. Og det finnes enda flere fordommer, både fra mannen i gata og fra helsepersonell. Folk med fedme møter stygge blikk, kommentarer om ekkel kropp og vond lukt. De som kritiserer kjører glatt 110 km/t i 80-sone, for så å bemerke «hvor vanskelig er det å spise mindre og trene mer». Ja, noen har et ukomplisert forhold til kropp/vekt/mat og nyter store porsjoner med lasagne og is. Spis mindre!

Hos andre er det en enorm skam over egen kropp og mye smerter knyttet til høy vekt. Overspising, depresjon, sosial angst og et ønske om å få føle seg litt attraktiv slik at dama kikker din vei og jeg forstår at PC-spill kan friste. Få får fortelle om mobbingen som ødela starten på livet, eller ensomheten. Og mat kan døyve følelser som få andre ting kan. Mat blir den beste kompis, og den verste fiende. Hjernen elsker hoppet i dopamin når den perfekte balansen med søtt, fett og salt kommer. De som fant opp Smash visste nøyaktig hvordan nytelsessenteret fungerer. Nøtter og øl. Cola og potetgull.

Det må en negativ energibalanse til for å kunne oppnå vektreduksjon. Du kan aldri gå tilbake til gamle matvaner hvis ny vekt skal vedlikeholdes. En 160 cm høy dame på 58 må kanskje ned på 1200 kcal/dag resten av livet (med en times aktivitet/dag) for at vekta skal holdes. En pose sprøstekt løk = 618 kcal; en hard spinningtime med undertegnede (60 minutter, 82-95–prosent av maks) eller en to timers tur i terreng. En Long Island Ice Tea inneholder like mye energi som en stor middag. Det samme gjelder en stor håndfull med yoghurtnøtter eller et hvitløkbrød. Gigant-isen er for små barn nesten halvparten av deres energibehov. En pose Smash gir ca. 1300 kcal, dvs. dagsbehovet for mange. Med flere søndagsåpne butikker (hvorfor, Erna og Siv?), mikro og fryser så er mat tilgjengelig 24-7.–En kropp som er laget for å takle perioder med sult og lite mat opplever nå sjelden ekte sult, men mye sug.

Vi trenger et helsevesen som kan fedme, både konservativ livsstilsbehandling og/eller kirurgiske inngrep. Vi trenger fagpersoner som kan forebygging. En multifaktoriell tilnærming er helt essensielt. Økte avgifter på brus, gatekjøkkenmat, taxfree og godteri. Byarkitekter som lager byer for mennesker, ikke for biler. Forbud mot reklame for søppelmat, lunsj kl. 11.30 på skoler og ikke kl. 10.00. Et samfunnsproblem kan bare løses ved at samfunnet endrer seg. Det finnes dessverre få kommuner per dags dato som har kompetanse eller ressurser til å behandle og følge opp mennesker med overvekt der de faktisk bor. Frisklivssentral finnes kanskje, men den stenger kl 16.00 og det er en 20 prosents stilling som folkehelsekoordinator på Stord. Det er ikke nok.

Spesialisthelsetjenesten er de som kan overvekt, og Norge har rehabiliteringssentre som ligger i toppen på fedmebehandling. Kronene brukt på å ivareta de tjenestene gir nedgang i insulininjeksjoner og statinbruk, økt muskelmasse, mindre smerter, bedret hjertekapasitet og økt livskvalitet. En nedgang på fem-ti prosent av utgangsvekta kan gi enorme helsefordeler.

Å legge om til en gjennomførbar livsstilsendring i samråd med profesjonelle behandlere som vet at fedme er en kronisk tilstand hvis den ikke forebygges og behandles, og som forstår at oppfølging ikke er et møte en gang i måneden i nabokommunen. Det er en grunnleggende pasientrettighet for den med fedme å få møte kvalifisert helsepersonell, på lik linje med pasienter med hjertesykdom eller diabetes. Det vinner alle på.

Jeg er usikker på om sykelig overvekt har den statusen i dag. Og om den får det i framtida.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook