En nerds verden

Hovedpersonen lider under manglende utvikling til tross for sjarmen.

«Spinn» forteller den klassiske historien om å være tenåring og føle seg som outsideren ingen forstår. Hovedperson likner en nerd. Den corny fyren i hjørnet som svarer med en leksikalsk utredning når du bare spurte om veien til toalettet.

Som de fleste typebetegnelser er også nerden en klisjé. Klisjeer som overdrives og bryter sin egen begrensning, er gjerne gode tegneserier. Thomas Dahl, fra Drammen, minner meg om en tegneseriefigur.

Store ører

Måten han snakker på, er oppstyltet og veslevoksen. Prosjektet hans er å sykle til Turku for å erobre Ylva som han har sett bilde av i en avis. Hun har like store ører som ham. Innstillingen hans er å synes synd på de fleste med et mer symmetrisk utseende enn ham, som følgelig er uinteressante som mennesker.

Riktige meninger

Som en tegneseriefigur som er seg selv lik uansett hva som skjer, holder Thomas på interessen. Som romanfigur blir det verre. Han forblir en gutt med alle de riktige «nerd-meningene» om at de pene er dumme, de stygge smarte, at den norske skolen består av middelmådige Arbeiderparti-sosionomer, at man ikke skal underkaste seg såpeglatte skjønnhetsidealer osv. osv. Han blir forutsigelig i all sin i og for seg sjarmerende påståelighet.

Romanens språk varierer fra Thomas' pubertetsutbrudd i dialogform til forfatterens prosa som veksler mellom visjoner i et assosiativt og humørfylt språk til drepende leksikalske utredninger om saksforhold.

Inntrykkene blir stykkevis og delt. I likhet med Thomas får også leseren problemer på reisen mot Turku.