FILM: Se traileren til «Spacewalker». Video: Storytelling Media Vis mer Vis mer

Anmeldelse: «Spacewalker»

En nervepirrende historie fra tiden da russernes propaganda løp vitenskapens ærend

Den russiske «Spacewalker» er en film om det sovjetiske romprogrammet laget etter amerikansk oppskrift.

FILM: Dmitrij Kiselevs «Spacewalker» er mange ting i løpet av sine 136 minutter: nervepirrende overlevelsesdrama, svulstig patriotisk heltekvad, en russisk «Apollo 13» og en overraskende morsom buddykomedie om to svært ulike menn og deres lange ferd mot verdensrommet. De sprikende elementene går aldri opp i en høyere enhet – sant å si er den sjelden mer enn én av disse tingene om gangen – men når den er ferdig føler man seg både underholdt, opplyst og behagelig emosjonelt manipulert.

Spacewalker

4 1 6

Spenning, historisk drama

Regi:

Dmitrij Kiselev

Skuespillere:

Aleksandr Ilin, Vladimir Ilin, Konstantin Khabenskij, Evgenij Mironov m.fl.

Premieredato:

12. januar, 2018

Aldersgrense:

9 år

Orginaltittel:

Spacewalk

«Romkappløp på russisk.»
Se alle anmeldelser

Propagandakrig
Filmen forteller historien om hvordan kosmonauten Aleksej Leonov i 1965 ble det første mennesket til å gjennomføre en romvandring da han sammen med kollegaen Pavel Beljajev utgjorde mannskapet på Voskhod 2. Selv om målet med ekspedisjonen i utgangspunktet var å forske på hvordan menneskekroppen fungerer i vektløs tilstand, ble det å slå USA i kappløpet om verdensrommet raskt altoverskyggende.

Dette innebar at både treningen og de tekniske forberedelsene ble gjort unna på langt kortere tid enn planlagt, hvilket naturlig nok førte til visse utfordringer både før og etter oppskytning. «Spacewalker» er som å se en Hollywood-film fra 90-tallet spilt inn med moderne digitale effekter, og selv om det finnes antydninger til kritikk av sovjetiske myndigheter, er den overraskende pompøs og sentimental i sin hyllest til heltemot og drømmer.

Ubekymret
Filmens store svakhet er imidlertid at den mangler spesifisitet: Det sovjetiske 60-tallet den skildrer ved hjelp av pertentlige kostymer og glatt datagrafikk er ikke vesensforskjellig fra de mange blankpolerte fortidene som i dag kan skimtes i europeisk og amerikansk film, og selv om vi får flere slående bilder fra verdensrommet, er Kiselev ingen stor stilist.

Når «Spacewalker» like fullt fascinerer og sjarmerer, skyldes det hovedsakelig en spennende fortelling og en opplagt Evgenij Mironov i hovedrollen, som vandrer ubekymret gjennom filmen kun bevæpnet med en ukuelig optimisme og et utømmelig arsenal av tørrvittige kommentarer.