UROVEKKENDE DRAMATIKK: Espen Haavardsholms nye bok handler om  om fortiden, utroskap, en mulig farskapssak, en brutal død og uvissheten rundt et drukning som skjedde mange år tidligere. Foto: OKTOBER / Finn Ståle Felberg
UROVEKKENDE DRAMATIKK: Espen Haavardsholms nye bok handler om om fortiden, utroskap, en mulig farskapssak, en brutal død og uvissheten rundt et drukning som skjedde mange år tidligere. Foto: OKTOBER / Finn Ståle FelbergVis mer

En nesten provoserende slapp roman

Men komposisjonen i Espen Haavardsholms bok speiler tematikken.

ANMELDELSE: «Til Nuuk» har en appetittvekkende åpning. Det handler om Grønlandshvalen, denne digre sky skapningen som lever sitt liv nær iskanten av Framstredet på tusen mesters dyp.

De er kjent for sine vakre hvalsanger som ifølge fortelleren kan ligne oksebrøl, men også fremstå lengselsfulle og lyriske.

Med et presset bilde kunne en si det samme om Espen Haavardsholms sekstende roman, der den siger langsomt av sted i et kaldt, eksistensielt mørke, med en tematikk som inneholder både dramatiske oksebrøl og vakre lyriske partier.

Selvmordsforsøk


Sommeren 2013 tar fortelleren Espen H. toget til København for å besøke en gammel venn. Vennen er innlagt på mentalsykehus etter et mislykket selvmordsforsøk. Han har forsøkt det samme tidligere, men er vag om årsaken.

Boka skal komme til å handle om fortiden, utroskap, en mulig farskapssak, en brutal død og uvissheten rundt et drukning som skjedde mange år tidligere. Det var da Espen H. s ungdomsvenn Roger druknet. Spørsmålet er hvilken rolle Espen H. spilte i hans død.  

Det er en rekke gode portretter i denne boka, der inuittene har en sentral rolle. Vi møter vennens grønlandske kone Siri og deres tenåringstvillinger som spiller i et inuittisk rappeband. Vi møter Rogers biologiske sønn, hans kone og hennes mor, en av de mange Espen H. hadde et forhold til i sine forfløyne ungdom.

Fortellerstemmen veksler mellom et jeg og et du, der fortelleren i en dissekerende, nærmest psykoanalytisk tone ofte både spør og svarer selv.

Provoserende slapp


Samtidig er det en urovekkende dramatikk i boka, fortalt med den samme intelligente og jevnt behagelige stemmen. Driven i boka er spørsmålet om hva som skjedde med Roger, noe som gir boka et visst element av krim. Det avsluttes med en reise til Grønland.

En nesten provoserende slapp roman

På en måte er dette en nesten provoserende slapp roman, løs i fisken, uten mål og mening, der dens eneste eksistensberettigelse synes å være at dette handler om Espen Haavardsholm selv — som det muligens heller ikke gjør.

Boka domineres av Espen H.s barndomsminner, drømmer, tusling på gamle tomter, forholdet til barna og til psykiatermoren og psykologfaren. Her er henvisning til tidligere delvis selvbiografiske bøker, til mislykkede ekteskap — samt en frykt for at kona skal forlate ham. Det er også et intervju der fortelleren grilles i hvorvidt det ikke ligger en «brutal kynisme» i det å bruke andres liv i egne bøker. Dette besvares bare ganske vagt.

Permafrost


Men så var det dette med grønlandshvalen, da, som siger sakte fram omgitt av det samme mørket som omgir hovedpersonen Espen H.

Selv bruker fortelleren et vakkert og skremmende bilde om sin egen person. Han sammenlikner det med det grønlandske landskap; dekket av en ugjennomtrengelig permafrost, med noen små grønne åpninger ytterst mot fjorden. Det bildet kan en også bruke om selve boka.

Sånn sett kan en si at komposisjonen speiler tematikken. Da blir det en ganske elegant roman — om ikke akkurat en pageturner.