En nobel polarpris

15. mai kan Bob Dylan sammen med fiolinisten Isaac Stern, motta The Polar Music Prize på en million svenske kroner fra hans majestet kung Carl Gustaf.

Det vil nok kreve et mirakel med kraft tilsvarende det svenska stålet och den svenska syndens samlede før Bob Dylan kan dra til Stockholm for å høste en nobelpris. Men 15. mai skjer det iallfall noe som likner: Den dagen kan His Bobness, sammen med fiolinisten Isaac Stern, motta The Polar Music Prize på en million svenske kroner fra hans majestet kung Carl Gustafs hånd i den svenske hovedstaden. Og avdøde Stikkan Andersson virker med ett nokså mye mer levende enn Svenska Akademien.

  • Alfred Nobel oppfant dynamitten, men det var Stikkan som oppfant ABBA. Kanskje utbrøt begge «oops, dette er sprengstoff» da de hørte henholdsvis smellet og «sounden», det vet vi ikke, men det vi vet er at begge tjente ei krone eller fem på sin geskjeftighet. Og da Dynamitt-Alfred glemte å inkludere en etasje for musikk i den akademiske høyblokka av en bauta han reiste over seg selv og sitt etternavn - en forskjønnelse av det mer smålåtne Nöbble - la han landet åpent for den uforferdede musikk-kremmer Stig Erik Leopold Andersson. I 1992 donerte Stikkan 40 millioner kroner til to årlige musikkpriser, én til en klassisk kunstner og én til en populærmusikalsk kunstner, og i år er turen altså kommet til Dylan og Stern.
  • De havner i godt selskap. Blant tidligere prispar er Dizzy Gillespie/Witold Lutoslawski, Stevie Wonder/Yannis Xenakis, Ravi Shankar/Ray Charles og Bruce Springsteen/Eric Ericson, og som disse får Dylan og Stern en æresbevisning som hever seg suverent over musikalsk båstenking. Polarprisen sier på sin måte at å diskutere hvem som er størst, best og dermed den verdigste prismottakeren av Dylan og Stern, nok kan være en underholdende øvelse, men at den som våger å kåre en vinner, tar feil.
  • Bob Dylan er 59 og har bodd i USA hele sitt liv. Isaac Stern er 79, og har bodd i USA siden han var ti måneder gammel. Foreldrene hans flyktet fra Russland og revolusjonen, og gutten vokste opp i San Francisco. Om det var byens berømte fordomsfrihet som gjorde ham til ett av det tjuende århundrets mest åpne og vidtfavnende fiolinister, skal være usagt, men når han og hans 20 år yngre kunstnerkollega mottar sine priser i mai, er det iallfall en gledens dag for alle som betrakter de ulike musikktypene som deler av samme store, vidunderlige helhet.