STOREBROR VIL INN: Sikkerhetskoden på en iPhone er vanskelig å komme forbi. Hjelper Apple FBI med å komme inn på telefonen til den antatte terroristen Syed Rizwan Farook, kan ringvirkningene for personvern og datasikkerhet bli dramatiske, skriver Dagbladets spaltist. Foto: Scanpix
STOREBROR VIL INN: Sikkerhetskoden på en iPhone er vanskelig å komme forbi. Hjelper Apple FBI med å komme inn på telefonen til den antatte terroristen Syed Rizwan Farook, kan ringvirkningene for personvern og datasikkerhet bli dramatiske, skriver Dagbladets spaltist. Foto: ScanpixVis mer

En nøkkel til millioner av låser

FBIs krav om hjelp til å åpne en iPhone kan være tiårets viktigste it-politiske prinsippsak.

Finnes det en grense for hvilke inngrep vi som nettbrukere tåler i den digitale privatsfæren? Og, vel så viktig: finnes det grenser for hva informasjonssamfunnet tåler av slike inngrep før det rakner i sammenføyningene?

Forbrukere flest virker å leve forbløffende greit med vissheten om at store deler av nettet er under overvåking. Kanskje går grensen ved telefonen vi har i lommen eller vesken? 

Da FBI ba Apple om hjelp til å åpne telefonen til Syed Rizwan Farook, som sammen med sin kone Tashfeen Malik sto bak terrorangrepet i San Bernardino i California før jul, sa Apple nei. Tastes sikkerhetskoden på en iPhone feil ti ganger, slettes alle data på telefonen. Sikkerheten er høy, og FBI vil ha Apple til å skrive programvare som kan brukes få tilgang til dataene på Farooks telefon.

I en pressemelding svarte Apple-sjef Tim Cook at dette ville være å bygge en bakdør som ikke kunne lukkes igjen, og at man potensielt ville undergrave informasjonssikkerheten til millioner av av iOS-brukere over hele verden.

Cook fikk raskt støtte fra eksperter på datasikkerhet, som den kontroversielle antivirus-gründeren John McAfee. «Hvis regjeringen lykkes med å få denne bakdøren, vil den før eller siden bli en bakdør til all kryptering, og det vil være slutten på verden slik vi kjenner den», sa McAfee blant annet. 

Det amerikanske justisdepartementet kaller Apples reaksjon et markedsføringsstunt, drevet av selskapets «bekymring for for sin forretningsmodell og offentlige merkevarestrategi».

Det er ikke sikkert det er så langt unna sannheten. Flere kommentatorer var snare med å påpeke at Apple hadde etterkommet liknende krav fra amerikanske myndigheter ved 70 anledninger tidligere.

Oppdatert: På Twitter gjør Jon Lech Johansen meg oppmerksom på denne artikkelen, der Techcrunch forklarer at de tidligre tilfellene det refereres til er ekstrahering av data fra låste telefoner med iOS7, og ikke den type opplåsing FBI nå etterspør på en telefon med iOS9. 

Men Apple vet at det går en grense et sted.

Den er delvis symbolsk, i en tid da det meste av digital kommunikasjon allerede kan overvåkes og de fleste av oss lagrer store mengder personlig informasjon i nettskyen.

Likevel er det noe ekstra guffent med tanken på at overvåkingen når helt ned i bukselommen, og noe direkte skremmende ved at amerikanske myndigheter ser det som et legitimt virkemiddel i den såkalte «krigen mot terror» å gjennomføre tiltak som etter alle solemerker vil kunne gjøre forbrukere mer utrygge for angrep fra hackere og cyberkriminelle. Om Apple gir etter, blir styrkeforholdet mellom amerikanske myndigheter og teknolgiselskapene enda skjevere enn det allerede er.  Og skulle en utro tjener lekke programvaren med den nye bakdøren til iOS til verden, kan ringvirkningene for personvern og datasikkerhet bli dramatiske. 

Uten absolutt sikker kryptering, og tilliten denne skaper, rakner mye av det vi tenker på som det moderne nettverkssamfunnet.

Apple fikk raskt støtteerklæringer fra selskaper som Twitter, Facebook og WhatsApp. Men hvor var Google? «This is the most important tech case in a decade. Silence means @google picked a side, but it's not the public's», tvitret Edward Snowden.

Senere samme dag kom Google-sjef Sundar Pichai på banen. Språkbruken var forsiktig, men Google kunne ikke lenger beskyldes for ikke å ha falt ned riktig side.

Det amerikanske justisdepartementet vil tvinge Apple til å etterkomme FBIs krav. Microsoft-grunnlegger Bill Gates mener Apple bør gi etter, mens Apple-sjefen skriver et «internt memo» til sine ansatte (som meget raskt lekkes til offentligheten) om hvorfor han ikke kan gjøre dette. Wall Street Journal rapporterer samtidig at amerikanske myndigheter har bedt Apple åpne omtrent et dusin andre telefoner i forbindelse med andre saker, med samme påståtte jurdiske hjemmel i en lovtekst fra 1789 (!).

Mønsteret er tydelig. Storebror vet allerede det meste om deg, dersom du er en han bryr seg om. Men han ser ikke det du har liggende lokalt på telefonen din, og han hater det. 

Donald Trump, på sin side, oppfordrer til forbrukerboikott av Apple-produkter fram til selskapet etterkommer FBIs krav (og tvitrer deretter villig vekk på sin iPhone).

Kommer man på vrangsida av The Donald, vet man i det minste at man har gjort noe riktig.