En norsk «Fight Club» i Ullevål Hageby

Språket fungerer bedre enn temaet i denne romanen.

SKRIVER GODT: Jens M. Johansson fører et sikkert språk. Men tematisk fungerer det ikke for Dagbladets anmelder. Foto: Tiden Forlag.
SKRIVER GODT: Jens M. Johansson fører et sikkert språk. Men tematisk fungerer det ikke for Dagbladets anmelder. Foto: Tiden Forlag. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| ANMELDELSE: I en vindskeiv lagerbygning på Oslos beste vestkant samles en gruppe sinte, voksne menn for å slåss. Hit kommer Paul Wilhelmsen.  Det har lenge gått bra for Paul. Han har en vakker kone som han elsker, og trygg jobb i et stort advokatfirma.

Han er den beste eleven i «Oslo Angola Capoeira Club». Han har også en mørk fortid som voldsforbryter. Stort sett klarer han å holde sinnet sitt i sjakk, men under den polerte overflaten ligger volden alltid latent.

Frustrasjon Alt dette forandrer seg etter møtet med Jader Lima. Lima er en mystisk og uberegnelig skikkelse som tjener store penger på lyssky forbindelser og omgir seg med vakre prostituerte kvinner. Det er også han som arrangerer den norske varianten av «Fight Club» på Ullevål Hageby. For Paul blir Limas verden en ventil. Han får endelig utløp for sin frustrasjon over den kvelende politiske korrektheten, og frykten for stagnasjon.

Men når Lima også vil benytte seg av Pauls advokattjenester, griper de mørke kreftene plutselig farlig langt inn i Pauls liv igjen.   «Den andre» er Jens M. Johanssons fjerde skjønnlitterære bok siden novelledebuten «Bisettelsen har funnet sted» i 2002. Johanssons språk er friskt og umiddelbart fengende. Han er også flink, kanskje litt for flink, til å folde ut fortellingen. Trådene glir fra hverandre og samles med en eleganse som av og til går på bekostning av troverdighet og særpreg.   Klamt «Den andre» fremstår som en veldig skandinavisk roman i sin behandling av amerikansk påvirkning. Et av grunntemaene er Pauls forhold til moren, som er gammel AKP-er, med velstelt forakt for materielle goder. I forsøket på å unnslippe denne klamme korrektheten søker han bevisst mot det farlige, overfladiske og egoistiske.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer