ALBUM: «Vi sku' hatt litt mer svensk attityd», synger Erlend Ropstad fra Vennesla på «Vise om Sverige», som åpner hans andre album på norsk.
 
Sjøl har han opparbeidet seg litt av det i de dype skoger i Värmland, der «Her om natta» er spilt inn.
 
Lurelåt Men med bare en akustisk gitar er det en skikkelig lurelåt, i den forstand at den ikke er representativ for resten av albumet. Du tror det blir et album med dempede sanger, mer visesang enn rock, som fjorårets «Hva om et ikke er sånn som du tror at det er?».

Det var hans første på norsk - og såpass vellykket at det ble to Spellemann-nominasjoner (viser og tekstforfatter).

Han har levert to gode album på engelsk, men gjorde mye riktig da han stolte på at han kunne få til noe på morsmålet.

Bråker mer Ropstad har åpenbart fått lyst til å bråke litt, og «Her om natta» er røff og rocka, rufsete og usminka. Jeg innbiller meg at han har sans for svenske artister som norgesvennlige Lars Winnerbäck, Stefan Sundström og Thåström - og dessuten bluesrockeren Daniel Norgren. Mikser du inn litt Jack White også, så har du et bilde av Ropstad på «Her om natta».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge har ikke hatt en artist som fyller deres sko, eller som har prøvd seg i den sjangeren de har skapt for seg sjøl.

Men jeg vil påstå at Ropstad har det i seg.

Skitten gitarlyd Allerede låt nummer to og tre, «Maria» og «Ikke syng», er første klare beskjed om at noe stort er på gang, og «Jeg er en av de» følger fint opp, med skitten Jack White-aktig gitarlyd.

Tittellåten er en annen låt med rock i vegg-til-vegg-format - langt unna det forsiktige forrigealbumet.

«Du skulle ha dansa» er en fengende sak som dessuten løftes av Erlend Vikens fele.

Tønes  Musikerne som forvalter produsent Ropstads prosjekt på utmerket vis er ved siden av ham sjøl på vokal, gitar og piano, Gunnar Sæter (trommer), Ola Geir Raftevold (gitarer) og Per Jørgensen Tobro (bass).

I frasering og tekstmessig er Ropstad beslektet med en fyr som Tønes, men uten at han drar det så langt ut i det nesten absurde.

Et godt eksempel på akkurat det er «Elisabeth», igjen med Vikens fele som viktig bidragsyter, mens han tar den ned i «Sorgenfri» - med Hanne Kolstø på gjestevokal.
Svensk visesanger Allerede nevnte «Vise om Sverige» er et annet eksempel på Ropstads snodige tekstunivers: «Så er det en ting som æ må gjør' før jeg dør, og det er å være en gammel svensk visesanger / det er det ingen nordmenn som har klart før / men æ ha'kke prøvd mer enn et par ganger / hvis jeg finner meg en holme utenfor Tanumstrand / eller et skikkelig åpent landskap / og så skriver jeg ei spydig vise om Kristiansand / og jeg gir meg hen til latskap - og til faenskap».

Erlend Ropstad - solo - åpner opp for Anna Järvinen i Kulturkirken Jakob i kveld, fredag, og tar med seg bandet på tur fra 18. april.