DRITTPAKKE:  Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle mener Thorbjørn Jagland er utsatt for en drittpakke fra First House på vegne av "kinesiske interesser". 
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
DRITTPAKKE: Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle mener Thorbjørn Jagland er utsatt for en drittpakke fra First House på vegne av "kinesiske interesser". Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

En norsk konspirasjon

Hvis partnerne i First House er så dumme som Harald Stanghelle vil ha det til, bør klientene be om å få pengene tilbake.

Kommentar

I en oppsiktsvekkende kommentar i Aftenposten i dag mer enn antyder redaktør Harald Stanghelle at rådgivningsselskapet First House har laget en drittpakke mot Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, på vegne av «kinesiske interesser».

Stanghelle kaller det et «godt, men ubekreftet rykte». Han mener likevel det er naturlig å spekulere i en slik sammenheng etter at First House-partner Morten Wetland raljerte over tildelingen av fredsprisen til Obama i et innlegg i Dagens Næringsliv sist uke. Wetland, som på den tida var Norges FN-ambassadør, kalte det sin pinligste dag på jobben. Han avslørte dessuten at Norges ambassadør i Washington fikk en overhaling av Obamas temperamentsfulle stabsjef, Rahm Emanuel, som var rasende over tildelingen.

First House har avvist at selskapet har et slik oppdrag, eller ville operere på den måten på vegne av noen klient, og vurderer å klage Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg for brudd på regelen om samtidig imøtegåelse. Stanghelle fastholder at han har kilder til sine spekulasjoner.

De finns ganske sikkert. Mange reagerte nok på Wetlands innlegg, både over innhold og timing, ikke minst Jagland selv. Men Stanghelle underdriver når han mener at spekulasjonen bare er et godt rykte. At selskapet som er ledet av kronprinsessens storebror, Per Høiby, løper fremmede makters ærend for å sverte lederen av den norske Nobelkomiteen, er et sensasjonelt godt rykte.

Hadde det vært sant, kunne selskapet pakket sammen. Det betyr ikke at det er komplett usannsynlig. Det har skjedd i andre land. Men det er grenser for dumskap til ingen nytte.

Kritikken av Jagland er ikke ny, særlig ikke av Obama-tildelingen, som var gjenstand for massiv kritikk i inn- og utland da den skjedde. Wetlands innlegg er en mild bris i forhold til hva både hjemlige og internasjonale kommentatorer skrev den gangen og fortsatt minner om. Og kritikken kommer helt gratis på løpende bånd.

Senest for noen uker siden fleipet Obama selv under en tale til Washington-korrespondentene at "hvem som helst kan få fredsprisen nå for tida". Selv en norsk FN-ambassadør kan ikke trumfe verdens mektigste prismottaker.

Men i dagens betente klima, har kritikken snarere motsatt effekt her hjemme. Jagland er nærmest blitt urørlig, siden å erstatte ham vil bli sett på som nok et knefall for Kina. Samtlige riksaviser, også Dagbladet, har av den grunn gitt sin støtte til Jagland på lederplass.

Skulle man være riktig konspiratorisk, er Wetland tvert om betalt av kampanjen for Jagland. Det ville vært etter Frank Underwoods hjerte. Den manipulerende protagonisten i House of Cards tenker alltid et trekk lengre enn motstanderne, og han sender ofte ut signaler som kan oppfattes i motsatt hensikt av hva det endelige målet er.

Skuffende få konspirasjonsteorier i norsk politikk holder vann. Til det er det norske samfunnet tross alt for gjennomsiktig, men First House med sitt hemmelighold og sin myteomspunne makt, inviterer til å tro det onde selv har tatt bolig bak slottet. Se bare hva som skjer i jordbruksoppgjøret når en av dem blir minister. Det kan stå større makter bak, det er sikkert.

Den enklere forklaringen er at Wetland skrev som tidligere FN-ambassadør om sine erfaringer i en aktuell sak, noe han selv sier til Dagbladet. Han er ikke den første som foreslår å ta inn internasjonale medlemmer i komiteen, som var hans uttalte ærend med innlegget. Man kan selvfølgelig tenke sitt om at Wetland er en nær venn av både Jonas Gahr Støre og Jaglands nemesis, Jens Stoltenberg, og at den historien går langt tilbake i tid.

På den annen side er Stanghelle nær venn av Jagland uten at man skal påstå det har noe med saken å gjøre.

Hemmelighold av klientforhold er en sentral og legitim del av kritikken mot selskaper som First House, ikke minst når de forsøker å påvirke offentlige prioriteringer. I formiddag har noen reist spørsmål om First House kanskje har klienter som har interesse av å bedre Norges forhold til Kina. Ja, det har vi, er deres svar. Det har store deler av norsk næringsliv.

Og det er ikke usannsynlig at enkelte av dem vet så lite om politikk, at de tror løsningen på konflikten er å kvitte seg med Jagland og gi Nobelprisen til Kina. Men noe av det First House tar seg fett betalt for, er å fortelle dem at verden ikke er så enkel.

Hvis de likevel tror det der bak Slottet, bør klientene straks be om pengene tilbake.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook