Vis mer

En norsk Maigret

12. plass til Jørgen Gunnerud.

«Norsk kriminallitteraturs best bevarte hemmelighet» ble det sagt om Jørgen Gunnerud da han ble tildelt Rivertonprisen for årets beste kriminalroman 2007, Høstjakt. Det var den sjuende kriminalromanen i et forfatterskap uten de store faktene som skriker til seg oppmerksomhet. I skyggen av bestselgerne har han etablert en norsk Maigret ute i Hverdags-Norge, førstebetjent Knut Moen i Kripos.

Overraskende
Raymond Isaksens utgang (1994) er Jørgen Gunneruds inntreden i norsk krim. Moen er utsendt fra Oslo til ei bygd utenfor Alta der unggutten Raymond Isaksen er funnet ihjelfrosset på et fryselager. Mye tyder på at gutten er offer for en kriminell handling. En lang og møysommelig etterforskning avslører at mange i bygda har hatt gode grunner til å ta livet av Raymond Isaksen. Løsningen på mysteriet er helt logisk, og fullstendig overraskende.

Underveis har vi fått et presist sett portrett av ei nordnorsk kystbygd og dens innbyggere, fortalt på et korrekt bokmål med Finnmarks tonefall. Det er mesterlig gjort — språket synger. Med stor innsikt og enkle midler levendegjør Gunnerud de ulike menneskene i lokalsamfunnet — som ikke alltid går like godt sammen. Handlingen er konsentrert om å beskrive det allmenne og dagligdagse, og hva det skjuler.

Livet ved et lite landsens lensmannskontor er slik han beskriver det. Knut Moen er en troverdig politimann som løser saken gjennom faglig dyktighet, tålmodighet og evne til å forstå menneskets natur, akkurat som Jules Maigret i Georges Simenons mer enn 70 klassiske krimromaner.

Brødkniv
Allerede på side to i debutromanen beskriver Jørgen Gunnerud grunnlaget for hele sitt forfatterskap så langt — Knut Moen står i vinduet på gjestgiveriet og ser ut over bygda der en ung mann har dødd en tilsynelatende uforklarlig død: «Få visste bedre enn han at norske mord både er øredøvende uinteressante, og i de fleste tilfeller lette å etterforske. Et norsk mord blir begått i en krets av mennesker som kjenner hverandre godt, ofte i vitners nærvær. Morderen begår ugjerningen med en gjenstand han har for hånden, ofte en brødkniv.

Gjerningsmannen er sterkt beruset og blir pågrepet raskt, gjerne i sin seng, hvis han ikke er så full at han sovner på trappa utenfor. Det ligger i sakens natur at disse ugjerningene som oftest finner sted blant samfunnets mest utslåtte, og er motivert av uoverensstemmelser og årsaker som vanskelig kan engasjere andre enn de impliserte.»

Likevel har altså Jørgen Gunnerud, cand.philol., født i Oslo 1948, latt dette hverdagslige være grunnlaget for sju «Knut Maigret»-romaner. At ikke kritikernes samlede og gjentatte begeistring har ført til sju bestselgere er det største mysteriet ved dette forfatterskapet.