SNØKRABBER: Dagbladets graveprosjekt om snøkrabbe-fisket har fått skapt store bølger. Illustrasjon: Finn Graff
SNØKRABBER: Dagbladets graveprosjekt om snøkrabbe-fisket har fått skapt store bølger. Illustrasjon: Finn GraffVis mer

Krabbekrigen:

En norsk-russisk sammensvergelse?

Norge er anklaget for å ha blandet seg inn i det latviske parlamentsvalget, ved hjelp av Dagbladet. Og Russland. Det er nødvendig med en liten oppklaring, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

10. november publiserte Dagbladet historien om ukrainske Dimitrij Kravtsjenko. Drevet av krig, fallende lønninger, valutakurs og arbeidsløshet i hjemlandet, søkte Dimitrij lykken som snøkrabbefisker i Barentshavet. Fisket har hatt base i Båtsfjord, og vår serie, krabbekrigen, har dokumentert elendige arbeidsforhold om bord på båtene i dette fisket, lønninger ned mot 4000 kroner i måneden, og arbeidsdager opp mot 18 timer uten hviledager. Kontrakter som i mange tilfeller er i strid med internasjonale minimumskrav, og som ifølge eksperter faller inn under kategorien menneskehandel. Mange av båtene har seilt under latvisk flagg, men til dels med russiske eiere og så komplisert arbeidsgiverstruktur at ansvaret pulveriseres. Dermed står enka og sønnen til Dimitrij Kravtsjenko uten noen rettighet på erstatning etter at han forsvant til sjøs under oppdrag i september i år.

Saken har skapt politiske bølger i Norge, men også i Latvia har mediene satt saken på dagsorden – med oppsiktsvekkende påstander om Dagbladet, latviske medier som har dekket saken, og den norske stat. Visste du at Norge nå er anklaget for å ha blandet seg inn i det latviske parlamentsvalget, i samarbeid med Russland?

De tyngste anklagene kommer fra Didzis Šmits, latvisk politiker og lobbyist. Han har gjennom organisasjonen Eurocrab representert de to latviske rederiene som eier åtte av båtene som har gått i snøkrabbefiske, i det som er blitt kalt «EU-flåten». Ved siden av er han innleid talsperson for det ene rederiet, Baltjura-serviss.

Šmits svarer ikke lenger på våre spørsmål, men slik vi har fått det oversatt har han i latviske medier fremmet en rekke sterke påstander den siste tida. På sin facebook-vegg samme dag som vi publiserte vår første sak, hevdet han at han «siden tidlig i våres har mottatt informasjon om at norske myndigheter har gitt i oppdrag å påvirke valgprosessen i Latvia». I en stor tv-sendt debatt på latvisk fjernsyn nylig hevdet han at russiske myndigheter også var inne i bildet. I tillegg til at norske EØS-midler kunne spores til latviske medieaktører som hadde interessert seg for saken. Han hevdet videre at Dagbladets dokumentasjon er falsk.

Dagbladet har jobbet i over ett år med dette sakskomplekset, og har gjort et omfattende kildearbeid i inn- og utland. Vi har brukt geodata og skipenes elektroniske sporingsdata for å sjekke opplysninger og bildedokumentasjon mot båtenes faktiske bevegelser. I kommentarer og lederartikler har vi gått hardt ut mot norske myndigheters manglende engasjement og innsats for å rydde opp i en næring som ser ut til å bli infisert av rovdrift på mennesker. Hvis Dagbladet skulle hatt en agenda om å støtte norske myndigheter i en strid med EU om fiskerettigheter, eller delta i en sammensvergelse for å styrke norske rettigheter, har vi hatt en merkelig måte å vise det på.

DIREKTE TALE: Fra debatten i latvisk fjernsyn, i programet Tieša runa (Direkte tale), om Dagbladets avsløringer. Didzis Šmits nr to fra venstre Foto: Skjermdump
DIREKTE TALE: Fra debatten i latvisk fjernsyn, i programet Tieša runa (Direkte tale), om Dagbladets avsløringer. Didzis Šmits nr to fra venstre Foto: Skjermdump Vis mer

For å forstå denne konflikten, og påstandene som er framsatt i latviske medier, må vi zoome litt ut. EU-flåtens snøkrabbefiske i Barentshavet ble stoppet på grunn av en uenighet mellom norske myndigheter og EU. Fisket foregikk i Smutthullet og i fiskevernsonen rundt Svalbard. Ifølge internasjonale avtaler har Norge rett på forvaltning av sokkelen, mens det er åpent for flere aktører å fiske i farvannet. Uenigheten har gått på noe så banalt som om krabben er en sedentær art og dermed en del av sokkelen, eller om den svømmer og skal regnes som en fisk.

Denne striden er nå oppe i norsk Høyesterett, hvor eventuelle olje- og gassforekomster på sokkelen kan ligge i potten. Dagbladet ønsker angivelig å sette de latviske rederiene i et dårlig lys, for å styrke den norske stats sak. Da er det verdt å nevne at Dagbladet tidligere, ved undertegnede, har skrevet at det kanskje kan være en god tanke at Norge ikke har alle rettigheter til denne sokkelen.

Samtidig er det selvsagt slik at våre reportasjer setter EU-flåten i et dårlig lys. Det er likevel tross alt de latviske rederienes ansvar. Det får både rederne og Didzis Šmits kraftig kritikk for i den latviske pressedekningen, hvor de også får unngjelde for manglende økonomisk samfunnsansvar – flåten har generert stor omsetning, men knapt noen skatteinntekter til landet, ifølge latviske medier.

Påstandene aktørene har framsatt har form av et sjåvinistisk spillfekteri som er sterkt problematisk. Ved å trekke inn Russland i saken, totalt uten dokumentasjon, forsøker man dessuten å spille på en historisk konflikt med det baltiske landets store nabo i øst.

Vår agenda er ikke knyttet til stater, ikke til næringsinteresser, men til arbeidsfolkene – uavhengig av hvor de kommer fra. Det er internasjonale avtaler som klargjør ansvar, og nasjonale myndigheters vilje til å håndheve disse, som vil redde livet til slike som Dimitrij Kravtsjenko. Og gi verdige arbeidsvilkår for alle som har jobbet som ham.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.