Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Musikkanmeldelse: Cashmere Cat - «9»

En norsk suksesshistorie som faktisk engasjerer

Cashmere Cat flekser kreative pop-muskler på debutalbumet «9».

Oppslagene om norske artister og produsenter som har slått seg opp i det store utland kan gjentas til det kjedsommelige. Særlig i en tid hvor fokuset først og fremst virker å ligge på kommersiell nedslagskraft, mens det musikalske aspektet gjerne havner i andre rekke.

9

Cashmere Cat

5 1 6
Plateselskap:

Mad Love / Interscope / Universal Music

Se alle anmeldelser

Historien om Cashmere Cat har på sin side aldri vært preget av samme type halvhjertede omtale som enkelte av sine kolleger. Isteden snakker musikken for seg selv.

Det føles ikke lenge siden haldenseren var en smågeeky DJ-jypling med et talent som raskt skulle overbevise den eldre garde med tvilere. Blant annet som Norges turntablism-representant på DMC World DJ Championships i tre år på rad under navnet DJ Final.

Få utenforstående kunne likevel ha spådd den musikalske utviklingen som i 2012 resulterte i Cashmere Cat-debuten «Mirror Maru». En åpenbaring her hjemme, men spesielt hos tunge internasjonale bransjenavn, som raskt trykket nordmannen til sine kredible bryst.

Siden 2014 har han overrumplet oss med sine stadig oppsiktsvekkende samarbeider, foreløpig kulminert i de mye omtalte bidragene på fjorårets Kanye West-album «The Life of Pablo».

Fortsatt ikke noe stort navn i de tusen norske hjem, vitner den stjernespekkede gjestelisten på debutalbumet «9» derimot om en produsent som for lengst har rundet gamet. Og der andre produsenter gjerne tar rollen som døll bakgrunnsleverandør for sine innleide kjendis-vokalister, slipper Cashmere aldri fra seg kontrollen.

Han omtales gjerne som reservert person, men gjennom skivas 10 spor er det liten tvil om hvem som sitter i sjefsstolen.

Anerkjente navn som Kehlani og Ty Dolla $ign må finne seg i å bli nøye gjennomtenkte brikker i 29-åringens intrikate visjon, samtidig som han godt hjulpet av makkeren Benny Blanco aldri vurderer å gjøre Interscope-plattformen til en spesielt lett salgbar affære.

Her ligger da også hemmeligheten bak produsentens egenart, konstruert i et kreativt krysningspunkt mellom kommersiell pop og eksperimentell elektronika. Laget mer for egne live-gigs enn radiobølgene, er ikke «9» alltid en like strømlinjeformet lytteropplevelse med sine oppkuttede beats og – til dels noe repeterende – effekter.

Likevel havner det sjelden for langt utover sidelinjen.

Og der artister som , The Weeknd og Kanye-protegé Kacy Hill glir rett inn i Cashmere sin både lekne og introverte verden, får Hollywood-yndlingene Ariana Grande, Camila Cabello (tidl. Fifth Harmony) og Selena Gomez muligheten til å utforske nye terreng over nordmannens kred-semitunge lydbilde. Sistnevnte forøvrig på albumets eneste virkelige pop-frieri («Trust Nobody» m/Tory Lanez).

Med «9» lever Cashmere Cat i stor grad opp til forventningene etter flere år dypt inne i den amerikanske musikkbransjen, og viser at han enn så lenge dessuten opererer på et eget nivå i den norgespopulære Los Angeles-sola.