En ny energialder

Verdens energibehov øker, og markedene er villige til å betale for sikker og ren energi. EUs mål om at 20 prosent av energiforsyningen i 2020 skal komme fra miljøvennlig energi, er en utfordring som bare kan løses gjennom prioritering, penger og politikk. I Norge har vårens klimaforlik på Stortinget doblet forskningsinnsatsen på feltet. Vi har råvarer som vann, vind og biomasse, vi har kunnskap og kompetanse innen energi, forskningsmidlene er nå på plass, næringslivet satser og markedene venter. Det gir Norge en unik mulighet til utvikle seg til en enda sterkere energinasjon. Noen av disse teknologiene og løsningene kan sees landet rundt under årets Forskningsdager 19.–28. september, som har miljøvennlig energi som hovedtema.

Industrieventyret REC har laget overskrifter i inn- og utland. Produsenten av solcellematerialer etablerte seg på grunnlag av et par tiårs forskning og utvikling på materialteknologi og prosesskunnskap i Norge. Denne kunnskapen kombinert med framsynte gründere har gjort REC til et av de ledende solcelleselskapene i verden. I kjølvannet følger sterke bedrifter som Elkem Solar, Norsun og Hydro, som videreutvikler teknologien og finner nye løsninger.

Mye av suksessen skyldes politisk vilje i form av romslige subsidieordninger i land som Tyskland og Japan. Det gjenstår viktig utviklingsarbeid før strøm fra solceller er prismessig konkurransedyktig, men det jobbes hardt med nettopp dette i norske laboratorier og fabrikkanlegg. Forskningsrådet yter derfor store midler til å støtte solprosjekter i hele verdikjeden, fra grunnleggende materialforskning og nanoteknologi til produksjon og anvendelser. Vi ser ingen grunn til at ikke norske selskaper fortsatt skal være viktige globale spillere og drivere i solenergimarkedet.

Offshore vindkraftverk blir vårt viktigste bidrag til å ta ut det enorme energipotensialet som finnes i havvinden. Danmark tok tidlig teten på landbaserte vindmøller. Norges erfaring fra maritim aktivitet og olje/gassvirksomhet til havs gir oss alle muligheter for å ta samme posisjon innenfor vindkraft til havs.

I løpet av førti års oljevirksomhet har vi stadig utvidet vår kompetanse og utviklet ny teknologi for bedre og sikrere utnyttelse av petroleumsreservene – og økt nasjonal velstand. Norske forskningsmiljøer, oljeselskap og leverandørindustri har fått bryne seg i tøff internasjonal konkurranse og har levert varene. Denne erfaring kommer nå den unge havvindteknologien til gode.

KUNNSKAP OM hvordan flytende og faste konstruksjoner skal bygges og driftes i et røft klima, er gull verdt for de mange prosjektene innenfor havenergi. StatoilHydro har tatt investeringsbeslutningen om å bygge verdens første flytende havvindmølle HyWind i full skala og andre kommer etter. Sway vil trolig bli nummer to, Norwind setter vindmøller på plattformer som står på havbunnen, og nye Windsea har et konsept med tre vindturbiner plassert på en flytende plattform. Både i Europa og USA er det stor interesse for offshore vindparker. Men uttelling for forskningsinnsats og forretningsideer blir det først når viktig infrastruktur som sjøkabler er på plass. Her kreves vilje og politiske grep.

Oljeselskapene eller leverandørbedriftene hviler ikke på sine laurbær. Industrien samarbeider med forskningsmiljøene og norske myndigheter når det gjelder å møte den viktigste utfordringen: Å håndtere CO{-2}. Det arbeides også for å øke treffsikkerheten for nye funn, utnytte reservene bedre og gjøre virksomheten sikrere med lavere kostnader.

FOU-STRATEGIEN Energi21, der representanter for næringslivet, forskningsmiljøene, myndighetene og uavhengige organisasjoner har bidratt, staker ut kursen for hvilke energisektorer Norge bør prioritere. Den slår fast at Norge har naturressurser, kompetansemiljøer og samfunnsmessige forutsetninger for å bli Europas ledende miljøenerginasjon. Det kan vi gjøre ved å bli et samfunn med tilnærmet null klimautslipp, en stor eksportør av miljøvennlig kraft til Europa og et godt hjemland for verdensledende energi- og teknologibedrifter på energifeltet, spesielt innen solenergi, maritim vindkraft og CO{-2}-håndtering.

Responsen på Energi21 har vært svært god, også i næringslivet. Bruer blir bygd mellom de tradisjonelle kraftleverandørene, leverandørindustrien og de nye aktørene. En over hundre år gammel bransje får en ny vår gjennom satsing på flere former for miljøvennlig energi enn vannkraften. Energibedriftenes Landsforening (EBL) er sterkt engasjert både i omlegging av transportsektoren til elbiler og i forskning og utvikling på nye energikilder.

STADIG FLERE forskere uttrykker bekymring for det raske uttaket av fossil energi. Forrige uke annonserte en gruppe norske forskere fra flere disipliner at de har dannet Concerned Scientists Norway. De etterlyser politisk handling som står i forhold til alvoret i de eskalerende klimaendringene. Vårt utgangspunkt er at norske forskningsmiljøer har potensial til å kunne utvikle gode løsninger for å redusere veksten i energietterspørsel, redusere CO{-2}-utslipp fra fossil energibruk og øke energiproduksjonen fra fornybar energi. Men det forutsetter politisk vilje til å betale det det koster både å utvikle teknologi og ta teknologien i bruk.

Klimaforliket er et eksempel på at det finnes politisk vilje. I januar ble Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høyre, KrF og Venstre enige om at satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring må økes. I første omgang med 70 mill. kr i 2008, videre til en total økning på 300 mill. kr i statsbudsjettet for 2009, og til minimum 600 mill kr i statsbudsjettet for 2010.

Mye av denne veksten vil brukes til å opprette nye forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME). I FME’ene vil de beste miljøene i Norge gå sammen om næringsrelevant forskning på høyt internasjonalt nivå. Hvert av sentrene får 15-20 millioner kroner årlig over en åtte års periode. De skal sikre en kraftig opptrapping av forskningsinnsatsen og en svært viktig forskerrekruttering til akademia og næringslivet. Hele 28 grupper søkte om å bli FME nå i første runde. Hvilke sentre som blir valgt ut, vil bli offentliggjort under Energiuka 2009 i februar.

Oljealderen vil før eller siden ta slutt. Innen den tid har vi gode muligheter til å videreføre en velstandsutvikling basert på energiproduksjon. De nærmeste årenes satsing på miljøvennlig energi vil forhåpentligvis skape en like stor ny energinæring som dagens petroleumsvirksomhet, med spennende arbeidsplasser og høye inntekter, og samtidig bidra til en kraftig reduksjon i utslippene av klimagasser.