En ny, farlig form for rasisme

Vi trenger en egen handlingsplan mot muslimhat.

FEIGT: Det er dessverre grunn til å mistenke at regjeringen er skeptiske til en egen handlingsplan mot muslimhat fordi de frykter at fokus på hvordan muslimhatet brer seg også kan bli ubehagelig for dem selv. (Terje Pedersen /NTB scanpix via AP)
FEIGT: Det er dessverre grunn til å mistenke at regjeringen er skeptiske til en egen handlingsplan mot muslimhat fordi de frykter at fokus på hvordan muslimhatet brer seg også kan bli ubehagelig for dem selv. (Terje Pedersen /NTB scanpix via AP)Vis mer
Kommentar

Muslimhat og kvinnehat henger tett sammen i de mørkeste krokene på Internett. Da Philip Manshaus forhåndsannonserte lørdagens angrep på Internett, brukte han et meme kjent gjennom den kvinnehatende bevegelsen incels. Han antydet slik at det å gjennomføre terrorangrep gjør deg til en såkalt «Chad», på toppen av manns-hierarkiet som incel-bevegelsen er så opptatt av.

Manshaus la ut bilde av seg selv med dødningskallemaske og tysk militærjakke, kjennetegn for det nazistiske nettverket Atomwaffen Division. Han skrev at han ville starte rasekrig, drepte sin egen søster og ville uten moskeens terrorsikring og helten Mohammed Rafiq sannsynligvis drept enda flere. Angrepet var eksplisitt inspirert av terroren i Christchurch.

21-åringen fra Bærum er del av en dyster trend: en ny type høyreekstreme terrorister, som utfører angrep mot muslimer alene. De hyller hverandre i ekstreme og voldsforherligende nettsamfunn, og har på kort tid gjennomført flere dødelige angrep.

Manshaus er tilsynelatende blitt radikalisert gjennom deltakelsen i disse nettforumene, på samme måte som Anders Behring Breivik ble det på andre. De to angrepene er grusomme eksempler på hvor galt det kan gå når hatet får flomme fritt, og har derfor aktualisert forslaget om en egen handlingsplan mot muslimhat.

Statsminister Erna Solberg sier at hun ikke har bestemt seg, men argumenterer likevel imot forslaget om en egen handlingsplan. Hun heller tilsynelatende heller mot å innlemme nye tiltak i den eksisterende handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

«Vi kan ikke snakke om muslimhat uten også å snakke om diskriminering av jøder», sa hun på pressekonferansen i Arendal mandag formiddag. Det er selvfølgelig bare tull.

Regjeringen har dessuten laget en egen handlingsplan mot antisemittisme. Disse ulike formene for rasisme er selvsagt beslektet, men de har ulike uttrykk og historiske kontekster, særlig kjennetegn og kryssende konfliktlinjer. Derfor må de analyseres og forstås på hver sin måte. Islamistisk terrorisme har flere likhetstrekk med denne nye typen høyreekstrem terrorisme, men det er ikke gitt at det er de samme virkemidlene som virker i forebyggingen av slik radikalisering. Derfor må de analyseres også separat.

Heldigvis er forskere ved C-REX Senter for ekstremismeforskning i gang med å undersøke høyreekstremismen. I fjor kom rapporten «Høyreekstremisme i Norge: Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier».

Der påviste forskerne at motstanden mot innvandring de siste 15 år har fått et langt sterkere fokus på motstand mot islam, og at islam-skepsisen ikke lenger er knyttet til «marginale politiske grupper, men strekker seg langt inn i den politiske hovedstrømmen».

Det betyr altså noe hvordan ledende politikere uttaler seg. Og det er derfor dessverre grunn til å mistenke at regjeringen er skeptiske til en egen handlingsplan mot muslimhat fordi de frykter at fokus på hvordan muslimhatet brer seg også kan bli ubehagelig for dem selv. Det er i så fall feigt.

Debatten er ubehagelig for Erna Solberg. Flere har igjen pekt på at hun utnevnte Per-Willy Amundsen til justisminister selv om han i 2011 uttalte at vi trenger et nytt korstog. Regjeringen tviholder på statsstøtten til Human Rights Service, men presset om kutte den øker. Finansminister Siv Jensen «vil aldri beklage» Fremskrittspartiets uttalelser om islam, men hennes egen uttalelse om «snikislamisering av Norge» for noen år tilbake nettopp er slikt som gir næring til konspirasjonsteoretikere.

Regjeringen har ikke tatt islamofobi og muslimhat på tilstrekkelig alvor.

Likevel: En handlingsplan handler ikke om å fordele skyld, men om å forebygge kriminalitet. Store problemer av denne typen løses best når de møtes med faglig begrunnede, konkrete tiltak. Det er ikke lett for en lærer eller kollega å kjenne igjen faresignalene og bedømme når man skal gå videre med det. Hva som virker i oppfølgingen bør ikke være opp til den enkelte å gjette seg til.

Det handler om å lære opp folk til å vite hvilke tegn til radikalisering de skal se etter og hva de skal gjøre når de blir bekymret. Kommuner landet rundt følger lojalt opp tiltak fra handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme i flere sektorer. De varsler, søker avklaring, de bidrar til å hjelpe dem som er blitt radikalisert, ut av dårlige miljøer. På tiltakslista finnes slikt som hjelp til å finne alternative miljøer, moskeer, skoler og jobb.

Muslimske miljøer har i lang tid etterspurt en egen handlingsplan mot muslimhets. Det minste vi kan gjøre etter lørdagens grusomme hendelse er å gi dem det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.