I BARNEHAGEN: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) på barnehagebesøk. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
I BARNEHAGEN: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) på barnehagebesøk. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Debatt: Barnehage

En ny «­grunnlov» for barnehagen

I dag legger regjeringen fram en ny rammeplan som skal gjelde for landets 6000 barnehager. Det markerer starten på framtidas barnehage.

Meninger

I Norge går nesten alle barn i barnehage, og hver dag vinker vi foreldre farvel til 300.000 barn ved portene. Barna tilbringer svært mye av sitt våkne liv i barnehagen, og vi vet at en god barndom er viktig både her og nå og for resten av livet. Da må vi foreldre også vite hva vi kan og skal forvente av barnehagen.

Det sørger regjeringen for med den nye «grunnloven» for barnehage, rammeplanen.

Mange norske barnehager er gode, men det er også store kvalitetsforskjeller. Det går først og fremst utover sårbare barn. Den nye rammeplanen for barnehagene skal bidra til at alle barn får et like godt tilbud, uansett hvor de bor.

Barnehagens forpliktelser blir tydeligere: Fra 1. august blir det klarere hva personalet skal gjøre for at barna skal trives og utvikle seg. Det vil gjøre det lettere for oss foreldre å stille krav til hva barnet skal oppleve og erfare i barnehagen.

For eksempel er den tydelig på at personalet skal følge med på barnets språk, og støtte dem som trenger ekstra oppfølging. Når rammeplanen ligger til grunn for alt som gjøres i barnehagen, betyr det at foreldre skal kunne ha de samme forventningene til barnehagen uavhengig av hvilken by eller bygd familien bor i.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi har bygget videre på den norske barnehagetradisjonen der leken har en helt sentral plass. Barnehagen skal være opptatt av hvordan barna har det nå, men også hvordan de skal ha det i framtida. Samtidig har foreldres forventninger til hva barnet får med seg fra barnehagen økt, særlig etter at det er blitt lettere å få barnehageplass. I tillegg er samfunnet i stadig endring. Dette må barnehagene ta hensyn til.

Det norske samfunnet er mangfoldig. Det kan være en ressurs, men kan også skape spenninger. Aldri har det gått så mange minoritetsspråklige barn i barnehagen. Derfor skal personalet la barna få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Slik utvikler de gjensidig respekt for hverandre, uavhengig av om de heter Samira eller Ola. Vi styrker barnehagenes arbeid med mangfold. Framtidas barnehager skal være inkluderende arenaer også i arbeidet med språk, lek og læring. Framover skal barnehagene jobbe mer bevisst med barnas språk, og støtte barnas læringslyst og nysgjerrighet. Det kan hjelpe barna til å delta mer aktivt i leken og få dem til å utforske nye vennskap. Men skulle et barn oppleve å bli ekskludert fra lek, er barnehagens nye rammeplan mye klarere enn tidligere: Personalet skal stoppe mobbing og utestengning umiddelbart, og jobbe systematisk med forebygging. Når mobbing gir barna arr for livet, kan vi ikke

akseptere at ansatte er usikre på hva de skal gjøre, slik forskning dessverre har vist at mange er.

Å levere barnet sitt i barnehagen for første gang kan være en blandet opplevelse for foreldre. Barna prater kanskje ikke enda, og de er vant med å kunne klatre opp i foreldrenes fang hele dagen. Da er det viktig at barnet får en trygg og omsorgsfull start blant nye voksne i barnehagen. Derfor styrker vi arbeidet med de yngste barna. For eksempel vil barnehagen for første gang få overordnete føringer for hvordan barna skal tas vare på i den sårbare tilvenningsfasen. Når nesten alle ett- og toåringer går i barnehage, må barnehagen ha gode rutiner for overgangen mellom hjem og barnehage. Barnehagen skal samarbeide med foreldrene for å sikre en god start, og sørge for tett oppfølging av barnet den første tiden.

Også de minste barna, som ikke kan snakke, skal kunne påvirke sin hverdag og få respons på det de tar initiativ til.

Like viktig er det at de eldste barna får en god overgang fra barnehagen til skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Den nye rammeplanen gir viktige overordnete føringer når den trer i kraft 1. august, men den er samtidig bare ett av flere viktige skritt i riktig retning. Skal tilbudet bli godt, trenger vi at de ansatte finner gode, lokale løsninger i hver enkelt barnehage.

Alle som har hatt og har barn i barnehagen vet at de som jobber der er de viktigste for barnets trivsel og utvikling. Derfor vil vi ha flere barnehagelærere blant de ansatte. Sammen med KrF og Venstre har vi økt andelen barnehagelærere fra 38 til 44 prosent, og på sikt vil vi øke andelen ytterligere. I tillegg foreslår vi i løpet av våren en norm som sikrer at alle barn får nok voksne rundt seg i barnehagen.

Sammen med den nye «grunnloven» for barnehage vil vi sikre et godt tilbud for alle barn. Så når du til høsten går gjennom barnehageporten for å hente barnet ditt, og lurer på hvordan dagen har vært, skal du kunne være trygg på at barnet trives, leker og utvikler seg sammen med andre barn og dyktige barnehageansatte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook