Regjeringen varsler at de innen sommeren vil legge fram en ny lov som tar sikte på å bekjempe såkalt hevnporno. Omfanget er trolig stort, og har fått mye oppmerksomhet gjennom flere profilerte saker i offentligheten. Begrepet hevnporno har dermed satt seg, men er heller ikke helt godt. Problemet er større og mer mangfoldig enn ordet vi har gitt det viser til – spredning av bilde eller videomateriale av seksuell karakter fra forsmådde ekser. Det er naturligvis ikke bare ekser som sprer, og det er ikke nødvendigvis porno. Det er mer naturlig å sammenlikne handlingen med et overgrep.

Arbeiderpartiet og SV foreslo tidligere i år å heve strafferammen for hevnporno, men ble nedstemt i Stortinget. I den forbindelse lovet daværende justisminister Sylvi Listhaug at regjeringen ville komme tilbake til saken. Det følger nå hennes etterfølger Tor Mikkel Wara opp, og det synes vi er fornuftig.

Kritikere av initiativet har gode innvendinger. Det finnes allerede lovhjemler for å ramme denne typen spredning, og Høyesterett har hatt en sak til vurdering nettopp for å teste rettsgrunnlaget. Det endte med domfellelse, og 120 dagers fengsel. Dessuten er fenomenet noe som samfunnet må bli bedre på å diskutere, og bevisstgjøre. Kunnskap om hva som er trygt, hva som er rett og galt, både juridisk og moralsk, er ennå umodent og til dels mangelvare.