Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

En ny maktbransje

PR-byråer og politiske rådgivere er i ferd med å forandre måten landet styres på. Politisk makt er blitt et marked.

 BJARNE HÅKON HANSSEN:  Rådgiver i First House og typisk representant for politikere som har gått over til den andre siden. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
BJARNE HÅKON HANSSEN: Rådgiver i First House og typisk representant for politikere som har gått over til den andre siden. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer
Kommentar

MENS DE BORGERLIGE partitoppene forhandler om en ny regjering, foregår en parallell forskyvning av personer og makt. Den avtroppende regjeringen etterlater seg et korps av statssekretærer og rådgivere som må ha ny jobb. PR-byråene sirkler over dem, klare til å slå klørne i de mest interessante navnene. Vel så interessante er Høyre- og FrP-politikere som er på vei ut av Stortinget. Det handler om å skaffe seg folk som kjenner maktens metoder og bakrom, eller som har spesiell kompetanse når det gjelder kommunikasjon på «strategisk nivå». Norsk politikk utformes ikke lenger i en relasjon mellom partier og velgere, men i økende grad i lukkede rom der PR-bransjen leverer premissene for beslutningene.

KAMPEN OM LOKALISERING av den nye kampflybasen er et eksempel på hvordan norsk politikk er i forandring. De tre mest aktuelle kommunene (Ørlandet, Bodø og Evenes) engasjerte alle PR-byråer for å fremme sin sak. Ørlandet vant, men brukte også mest penger. Seks millioner kom regningen på. Tilfellet er på ingen måte enestående. Den lutfattige Terra-kommunen Vik i Sogn brukte en halv million for å få tunnel under Vikafjellet inn i Nasjonal Transportplan. En kartlegging foretatt av NRK Brennpunkt viser at over halvparten av fylkeskommunene hyret inn PR-byråer for å få gjennom sine prosjekter i denne transportplanen.

SÆRINTERESSER HAR alltid forsøkt å påvirke politikken. Like vanlig er at makten ynder å framstille seg selv i gunstig lys. LO, NHO og Norges Rederiforbund er klassiske aktører som i mange år har brukt de politiske korridorene. I konflikter og krig forsøker partene alltid å vinne propagandakrigen. Carl Johan sendte agenter til Norge i 1814 for å påvirke opinionen. Da Biafra brøt ut av Nigeria og proklamerte seg som selvstendig stat, ble prosjektet solgt inn i verdenspressen av et sveitsisk PR-firma. Vi så noe liknende under Golfkrigen i 1991 da det ble spredt en feilaktig historie om bruk av giftsprøyter mot kuwaitiske fanger. Eksemplene er utallige, og viser at noen «ren» politisk makt knapt finnes.

LIKEVEL ER VI INNE i et markant tidsskille. PR-bransjen vokser raskt, og en betydelig del av dens kapasitet er rettet mot politiske institusjoner. Vel så viktig er at staten med stor tyngde har kastet seg på utviklingen. Ifølge Finansavisen har antall kommunikasjonsrådgivere i departementene økt fra 15 i 1984 til 178 i 2011. Fra 2008 til 2011 har antall rådgivere i offentlig sektor vokst fra 1385 til 1820. Hovedbildet er at privat sektor og interesseorganisasjonene jobber for å påvirke Stortinget, regjeringen, kommunene, fylkene og byråkratiet, mens det offentlige apparatet er rettet mot opinionen og mediene.

PR-BYRÅENE LEGGER ikke skjul på hva virksomheten handler om. Et ledende byrå som Geelmuyden. Kiese sier det «flytter makt og innflytelse i favør av sine kunder ved hjelp av kommunikasjon». Det skjer bl.a. gjennom ulike kontaktpunkter og kanaler til definerte målgrupper. På godt norsk betyr dette å flytte makt gjennom målrettet kontakt med sentrale beslutningstakere og premissleverandører i de politiske prosessene. Bakkanalene er PR-byråenes foretrukne arena. De trives dårlig i åpent lende der det er synlig hvem som betaler og hvem som påvirkes.

POLITISKE PROSESSER ER sjelden helt åpne. Det vil alltid være behov for at noen snakker sammen i fortrolighet. Med PR-byråene og skaren av rådgivere kommer det likevel en ny dimensjon inn i systemet. Det skapes et permanent rom for profesjonelt bakspill der økonomiske ressurser har betydning for hvilke interesser som får gjennomslag. Argumentene teller mindre, krigskassas betydning øker. Politikken føres med overlegg vekk fra offentligheten og inn i lukkede rom. I lengden vil dette reise viktige spørsmål om politikernes uavhengighet. Det synes ikke å bekymre de folkevalgte. Med unntak av SV har partiene sagt nei til et lobbyregister som ville kartlagt hvem som oppsøker Stortinget eller departementene for å påvirke en sak som er til politisk behandling. Slik forsterkes den sterkeste trenden i norsk samfunnsliv: Utarmingen av folkevalgt makt i politiske institusjoner.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling