Debatt: Kunstig intelligens

En ny maktfordeling utfordrer oss

Kunstig intelligens (AI) ligger an til å forskyve den teknologiske og dermed potensielt også den økonomiske maktbalansen i verden.

ROBOT-IS: En robot tilbereder og serverer iskrem på fastfood-restauranten KFC i Shanghai i forrige uke, for å tilfredsstille kunder som er mer enn gjennomsnittlig opptatt av data. Foto: Wang Chu / Imaginechina / Sipa USA / NTB Scanpix
ROBOT-IS: En robot tilbereder og serverer iskrem på fastfood-restauranten KFC i Shanghai i forrige uke, for å tilfredsstille kunder som er mer enn gjennomsnittlig opptatt av data. Foto: Wang Chu / Imaginechina / Sipa USA / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Den kinesiske modellen for etikk og dataforvaltning lager bedre AI enn vår, og dette tvinger oss inn i et digitalt dilemma. For hva har vi egentlig å stille opp med i utviklingen, når grunnverdier som personvern settes på spill?

På Arendalsuka sa Nikolai Astrup (H) at han på besøk hos Google hadde fått komplimenter for dataene vi har i Norge; i Google har de geniale forskere og enorme mengder datakraft, men ingenting som kan måle seg med kreftregisteret vårt når det kommer til datakvalitet. Men får vi brukt denne gullgruven?

Inga Strümke
Inga Strümke Vis mer

At «data er gull», kanskje den nye oljen for Norge, er spennende og utrolig utfordrende. For hvordan forener vi etiske idealer om individets frihet og personvern med behovet for å utvikle AI, hvor enorme datamengder behøves?

Kunstig intelligens beror i de fleste tilfeller på maskinlæring, hvor hovedingrediensen er data. Steget fra tusen datapunkter til en million datapunkter kan være steget fra en ubrukelig algoritme til en som utkonkurrerer mennesker.

Leonora Onarheim Bergsjø
Leonora Onarheim Bergsjø Vis mer

I Kina har statlig støttet tilgang til data vært av avgjørende betydning for suksessen. Fraværet av reguleringer som beskytter individets råderett over personlige data er intet mindre enn perfekt grobunn for utvikling av kunstig intelligens.

Dette kommer av at man i Kina fokuserer mindre på individets frihet enn på kollektive framskritt. Det handler om etikk.

Frihet for individet, rett til privatliv og medbestemmelse, er helt fundamentale verdier i vår etikk, som bygger på gresk filosofi. Når vi snakker om «kinesisk etikk», er dette en vestlig tolkning av kinesisk filosofisk tradisjon. Vi trer begreper som etikk ned over deres tekster, ser etter paralleller til for eksempel individuell frihet, og konkluderer med at de ikke er like opptatt av personvern som oss. Sannheten er at det verken er et tema eller et ideal.

Kinesiske filosofer har ikke vært opptatt av etikk slik vi kjenner det fra gresk filosofi. I for eksempel konfutsianismen måles det gode liv i relasjonene og pliktene vi har til hverandre: Fellesskapets beste er idealet, ikke enkeltmenneskets drømmer og frihet.

Dette verdigrunnlaget gir store fordeler i det internasjonale AI-kappløpet: Idealet er ikke individets, men fellesskapets beste, i betydningen velstand og økonomisk vekst.

Den kinesiske tilnærmingen gir bedre AI enn vi kan med våre rammeverk. Hvordan forholder vi oss til det? I dag gjør norsk lovverk at det i praksis er umulig å ta i bruk nye AI-løsninger i helsevesenet (https://forskning.no/a/1359621). Det er vanskelig, om ikke umulig, å utvikle algoritmer basert på norske data alene, og innenfor eksisterende reglement. Blir alternativet å kjøpe løsninger utviklet på kinesiske data, uten hensyn til personvern?

Se for deg at ditt barn eller din ektefelle er syk og du får tilbud om et kreftdiagnostiserings-verktøy basert på kunstig intelligens utviklet av et kinesisk firma. Ville du takket nei fordi det var utviklet ut fra andre idealer enn de du selv satte høyt, dvs. uten hensyn til samtykke? Eller ville du takket ja - og kunne du da fortsatt avvist den kinesiske modellen?

Hverdagens trivialiteter utfordrer prinsippfastheten vår vel så mye: Hvor mange ganger om dagen trykker vi ikke «Agree» på tilfeldige nettsider for litt informasjon?

I USA anser man det som mest heroisk å komme på noen som ingen andre har gjort før, ja aller helst noen ingen kunne se for seg. I Kina, derimot, er det omtrent umulig for en startup å få pengestøtte uten å kunne besvare spørsmålet «Hvem har bevist denne forretningsmodellen?», altså effektivt «Hvem er det du kopierer?». Det den kinesiske copycat-metoden egentlig innebærer, er å lære av andres suksess.

Etterhvert har det kommet kinesiske innovasjoner som Pinduoduo og Alibaba, som bygger på en innovasjonskraft og -hastighet vestlige bedrifter ikke kan måle seg med. Arbeiderne i disse selskapene har en evne til læring og tilpasning som konkurrentene i Silicon Valley, de vi i Europa oftere ser opp til, bare kan drømme om.

Nå er Kina i ferd med å ta igjen USA når det gjelder antall nye patenter og bli verdensledende. Vi ser en endring i maktbalansen, og kan spørre oss hva mer som er i endring, og hvordan vi forholder oss til det. Kan vi i Europa, som var ledende under de første industrielle revolusjonene, lære noe av denne veien til suksess?

Hittil har demokratiske verdier, individets frihet og personvernrettigheter gått hånd i hånd med kapitalismen som politisk og økonomisk system. Disse etiske verdiene har vært enkle å forene med økonomisk vekst. Men hva skjer med disse verdiene hvis vi må forberede oss på en ny kulturell dominans på AI-fronten? Er vi villige til å forsvare verdigrunnlaget vårt hvis det krever at vi ofrer komfort, valgfrihet og velstand?

Vi vil spørre om AI-utvikling basert på våre verdier er en utopi, eller om det er en drøm som kan gå i oppfyllelse ved at vi finner helt nye måter å forene disse med økonomi og effektivitet.

Til syvende og sist er det vi som bestemmer hvilke algoritmer vi skal utvikle og hvordan vi skal bruke dem. Vi må bli enige om hva nøyaktig en god AI-utvikling innebærer for oss, og vi må konkretisere under hvilke forutsetninger forskere og utviklere kan få tilgang til norske data på en effektiv og rettferdig måte. Men vi er ikke alene i verden, ei heller er vi verdensledende, og vi bruker teknologi som ikke kjenner landegrenser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.