En ny Nanci

Nanci Griffith skulle slutte å turnere. Kampen mot landminer og lyden av strykere fikk henne tilbake på veien.

Folk- og country-artisten spilte sist i Norge i 1997. Da antydet hun at hun ville legge turnélivet bak seg for godt.

- Men nå er jeg tilbake, erklærer Griffith.

Symfoni-pause

I turnépausen har hun spilt mest med symfoniorkestre, blant annet på forrige plate «The Dust Bowl Symphony» fra 1999 med London Symphony Orchestra.

Inspirert av Diana

Den nye plata heter «Clock Without Hands» og slippes 30. juli. Flere av sporene er inspirert av engasjementet hennes for kampen mot landminer.

- Jeg ble inspirert av prinsesse Dianas arbeid, sier Griffith. Flere ganger har hun reist med Mines Advisory Group, fredsprisvinnere fra 1997, til Vietnam og Kambodsja.

Tom Waits-stemme

En av låtene lyder noe mer rufsete enn vi kjenner Griffith til vanlig.

- I «Shaking Out the Snow» er stemmen min kanalisering av Tom Waits, latter og Nanci Griffith om hverandre.

Plata har også to sanger som hyllest til Griffiths dødssyke mor.

Mer bestemt

- Du ser mer selvsikker og bestemt ut på coveret enn før.

- Det stemmer. John Stewart kalte meg musikkindustriens Greta Garbo fordi jeg stadig gjemte meg, enten bak en hatt eller jeg fant meg et rolig hjørne for meg selv. Ennå er jeg slik privat, men etter landminekampanjen er jeg mer bestemt på å få inntrykkene mine ut.

TILBAKE PÅ VEIEN: Nanci Griffith er tilbake med ny plate, og skal turnere i over et halvt år fra neste uke. I november står Stavanger, Bergen og Oslo for tur.