En ny Nanci

Nanci Griffith skulle slutte å turnere. Kampen mot landminer og lyden av strykere fikk henne tilbake på veien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Folk- og country-artisten spilte sist i Norge i 1997. Da antydet hun at hun ville legge turnélivet bak seg for godt.

- Men nå er jeg tilbake, erklærer Griffith.

Symfoni-pause

I turnépausen har hun spilt mest med symfoniorkestre, blant annet på forrige plate «The Dust Bowl Symphony» fra 1999 med London Symphony Orchestra.

Inspirert av Diana

Den nye plata heter «Clock Without Hands» og slippes 30. juli. Flere av sporene er inspirert av engasjementet hennes for kampen mot landminer.

- Jeg ble inspirert av prinsesse Dianas arbeid, sier Griffith. Flere ganger har hun reist med Mines Advisory Group, fredsprisvinnere fra 1997, til Vietnam og Kambodsja.

Tom Waits-stemme

En av låtene lyder noe mer rufsete enn vi kjenner Griffith til vanlig.

- I «Shaking Out the Snow» er stemmen min kanalisering av Tom Waits, latter og Nanci Griffith om hverandre.

Plata har også to sanger som hyllest til Griffiths dødssyke mor.

Mer bestemt

- Du ser mer selvsikker og bestemt ut på coveret enn før.

- Det stemmer. John Stewart kalte meg musikkindustriens Greta Garbo fordi jeg stadig gjemte meg, enten bak en hatt eller jeg fant meg et rolig hjørne for meg selv. Ennå er jeg slik privat, men etter landminekampanjen er jeg mer bestemt på å få inntrykkene mine ut.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer