En ny norsk Afrika-politikk

Hvor har det blitt av rådene fra dem som norsk utviklingspolitikk er ment å gjelde? En ny norsk Afrika-politikk må starte med å lytte til afrikanske stemmer, mener Fellesrådet for Afrika.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NORSK UTENRIKSPOLITIKK er i endring. Soria Moria-erklæringen la opp til en ny retning i utviklings- og bistandspolitikken. Økt støtte til FN på bekostning av Verdensbanken og et oppgjør med Verdensbankens og Det internasjonale pengefondets (IMF) krav om liberalisering var noen hovedelementer. En større evaluering av norsk bistand er også satt i gang. Det nye Utviklingsutvalget skal vurdere helheten i norsk utviklingspolitikk og gi svar på hvordan Norge skal forbli beste elev i utviklingsklassen. Men ett perspektiv mangler - hvor har det blitt av rådene fra dem som norsk utviklingspolitikk er ment å gjelde? Da utenriksminister Jonas Gahr Støre i fjor inviterte til politisk dialog om norsk utviklingspolitikk, bestemte vi i Fellesrådet for Afrika oss for å ta ham på ordet. Vi spurte et utvalg afrikanske representanter om innspill til hvordan norsk utenrikspolitikk bør være. Artikkelsamlingen «Umthetho - Åtte afrikanske forslag til norsk utenrikspolitikk» er et foreløpig bidrag. Samtidig ønsker vi å utfordre regjeringen til å legge en helhetlig strategi for hvordan representanter fra Afrika kan involveres i diskusjonen om utenriks- og utviklingspolitikken.

GJENNOM «UMTHETHO» introduseres noen afrikanske stemmer til den norske debatten. De bør vi lytte til. Utgangspunktet for artiklene var at afrikanere selv må kunne sette premissene for hva de mener norsk Afrika-politikk bør være. På den måten kan man øke den politiske dialogen mellom afrikanske representanter og norske beslutningstakere, bistandsaktører og solidaritetsmiljøer. I «Umthetho» definerer artikkelforfatterne sine krav. Men de gjør mye mer. De formidler afrikanske synspunkter, synspunkter som har vært både undertrykt og usynligjort. Med disse artiklene får vi et innblikk i deres forståelse av Norges rolle og muligheter innenfor områder som handel, gjeldsslette, helse, kultur og det sivile samfunn i Afrika.Bidragsyterne anerkjenner Norges innsats på flere områder. Etter mange års press fra det norske og internasjonale sivilsamfunnet slettet regjeringen i fjor høst illegitim gjeld som skrev seg fra den norske skipseksportkampanjen på 1970-tallet. Norge har også markert seg i arbeidet for åpenhet i råvareindustrier for at inntektene fra naturressurser i fattige land skal komme befolkningen til gode. Men kan Norge gjøre mer? Et gjennomgående argument i «Umthetho» er at Norge har troverdighet til å stille strengere krav til multilaterale finansinstitusjoner. En begynnelse er å kvitte seg med den institusjonelle lojaliteten til Verdensbanken, mener den sørafrikanske professoren Patrick Bond.

REGJERINGEN SA I Soria Moria-erklæringen at «den multilaterale bistanden i økende grad skal forskyves fra Verdensbanken til uviklingsprogrammer og nødhjelpstiltak i regi av FN-organer. Norsk bistand skal ikke gå til programmer som stiller krav om liberalisering eller privatisering». Regjeringens løfte er ment å imøtekomme kritikken mot Verdensbankens omstridte politikk overfor fattige land. De mislykkede strukturtilpasningsprogrammene er riktignok avviklet, men privatisering og liberalisering er fortsatt hovedingredienser i politikken som forskrives av Verdensbanken og IMF. Avhengigheten av de internasjonale finansinstitusjonene gjør at rådene er vanskelige å trosse og begrenser dermed myndighetenes handlingsrom i den økonomiske politikken. Dette har svekket afrikanske staters legitimitet og ført til at myndigheter ofte stilles mer ansvarlig overfor disse institusjonene enn sin egen befolkning.

AKTIVISTEN JANE S. NALUNGA fra Uganda og analytikeren Davis Ddamulira fra Kenya hevder i «Umthetho» at det er det sivile samfunnet i Afrika som må utfordre denne dynamikken. Demokratier kan kun eksistere dersom de som styres - og ikke eksterne aktører - har ansvaret for å holde de som styrer ansvarlige. Dette krever mye av Afrikas sivile samfunn. Organisasjonene må legge press på sine myndigheter, men samtidig støtte dem i deres forsøk på å hevde sin rett overfor internasjonale finansinstitusjoner. Ifølge de to forfatterne er det imidlertid et problem at mange afrikanske organisasjoner primært fungerer som tjenesteleverandører og dermed tar over statens oppgaver. Disse gjør befolkningen en bjørnetjeneste ved å tilrettelegge for, istedenfor å utfordre, politikken som er årsak til det uføret de forsøker å begrense. Norge kan bidra konstruktivt ved å se på hvilken funksjon organisasjonene har i samfunnet og støtte de som styrker folks mulighet til å holde myndighetene ansvarlige. Norsk politikk bør derfor støtte opp om et større mangfold av aktører, inkludert fagforeninger, bondeorganisasjoner, studentorganisasjoner, kvinnegrupper og menneskerettighetsorganisasjoner i Afrika.

EN NY NORSK Afrika-politikk må starte med å lytte til afrikanske stemmer. Noen av disse er til stede i «Umthetho». Boka forsøker ikke å være representativ for mangfoldet av politiske diskusjoner som pågår i Afrika og i afrikanske miljøer. Likevel er den viktig i den norske debatten. Skal Norge føre en Afrika-politikk som virkelig gagner Afrika, må man tørre å støtte afrikanske krav - selv når de går på tvers av norske interesser og en tradisjonell lojalitet til de internasjonale finansinstitusjonene. Et første skritt i riktig retning vil være å følge opp løftene fra Soria Moria. Dette innebærer en langt tydeligere orientering bort fra Verdensbanken mot FN, og et oppgjør med krav om privatisering og liberalisering. Hvis ikke står den rød-grønne reformagendaen i fare for å legitimere - heller enn å konfrontere - det eksisterende systemet. «Umthetho» er et lite bidrag til en stor og viktig debatt. En debatt om norsk politikk overfor Afrika, og om hvem som skal levere premissene for denne politikken. Vi håper at utenriksministeren og utviklingsministeren vil ta stafettpinnen videre.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer