Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En ny og bedre Lånekasse:

Lånekassens kunder fortjener bedre service enn det den har mulighet for å gi i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORVENTNINGENE TIL KVALITET

i offentlige tjenester er i endring. Både som borgere og som brukere forventer vi å bli behandlet som enkeltmennesker, med individuelle behov og ønsker, samtidig som vi forventer ryddighet i forvaltningen. Den teknologiske utviklingen kombinert med organisatoriske nyvinninger har gitt store forbedringer i service i mange offentlige virksomheter. Skattedirektoratet er ett godt eksempel: Arbeidet med å fylle ut og levere selvangivelse har blitt svært mye enklere for mange. Et ønske om slike forbedringer ligger også til grunn for Regjeringens ønske om en omfattende modernisering av Statens lånekasse for utdanning.

LÅNEKASSENS KUNDER

fortjener og forventer bedre service enn det Lånekassen har mulighet for å gi i dag. Lånekassen sliter i dag med teknologiske løsninger fra midten av åttitallet, som verken gir nødvendig driftsikkerhet eller forsvarlig service. Samtidig er Lånekassen en av samfunnets viktigste sosiale institusjoner. Et moderniseringsarbeid må derfor ta utgangspunkt i at sosiale ordninger skal videreføres minst på samme nivå som i dag.

REGJERINGEN ØNSKER

en offentlig sektor der brukerne får likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset sine individuelle behov. Over 700 000 personer er kunder i Lånekassen, enten de får støtte til å gjennomføre en utdanning eller de som tidligere studenter betaler tilbake studielånet. Et stort flertall av disse personene er hyppige brukere av interaktive banktjenester gjennom sine nettbanker. Derfor bygges det naturlig opp forventninger til kvalitet, service og tilgjengelighet til liknende tjenester fra det offentlige.

I dag er det bare mulig å komme gjennom på telefon til Lånekassen noen få timer hver dag, og det kan ta flere uker å få behandlet en søknad om betalingslettelse. Lånekassen gjør en imponerende jobb, men IKT-systemene er gamle og slitte.

DETTE ER BAKGRUNNEN

for at Regjeringen i fjor sommer besluttet å utrede hvordan man skulle oppnå økt kvalitet og brukerretting i utdanningsstøtten. Tidligere hadde en arbeidsgruppe nedsatt under Stoltenberg-regjeringen identifisert to mulige strategier: Den ene bygger videre på Lånekassens organisasjon og kompetanse, samtidig som det foretas betydelige investeringer i IKT-systemene («lånekassealternativet»). Et annet og mer radikalt alternativ - «bankalternativet» - innebærer at færrest mulig operative oppgaver ligger igjen i Lånekassen, og at man i stedet gjør bruk av systemer og tjenester som allerede finnes i bank- og finansnæringen. Arbeidsgruppen, som også hadde studentrepresentasjon, avsluttet sin rapport med å anbefale at Utdannings- og forskningsdepartementet utreder begge alternativene nærmere. Samarbeidsregjeringen har fulgt denne anbefalingen, men presiserte at innholdet i utdanningsstøtten, som for eksempel sosiale ordninger i forbindelse med sykdom og fødsel, skal ligge fast. Staten skal fortsatt finansiere utdanningsstøtten, og regelverket skal fortsatt vedtas politisk.

DENNE UTREDNINGEN

er nå ferdig, og det foreligger en rapport som er tilgjengelig på Internett. I tillegg til spørsmål om hvilke oppgaver Lånekassen bør utføre selv, og hvilke oppgaver som kan legges ut til andre aktører, inneholder rapporten også vurderinger knyttet til Lånekassens fremtidig organisering og tilknytningsform. Det er viktig å avgjøre hvilke roller staten i dag innehar på studiefinansieringsfeltet og hvordan disse rollene bør fordeles i fremtiden. I rapporten presenteres nye kvalitetskrav til forvaltningen av utdanningsstøtten. Utgangspunktet er at brukerne skal betjene seg selv, slik de er vant til i sine nettbanker. Alle søknadsskjemaer om utdanningsstøtte og betalingslettelser skal kunne leveres elektronisk over Internett, og stor grad av automatisk søknadsbehandling skal sørge for at brukeren får svar på søknaden mye raskere enn i dag, i beste fall innen ett døgn. Svaret skal kunne gis gjennom valgfri kanal, som for eksempel på mobiltelefon (SMS) eller Internett. Videre skal brukeren enkelt og effektivt få døgnåpen tilgang til alle opplysninger om egne forhold i Lånekassen og mulighet for personlig konferanse med saksbehandler. Overføringen av støttebeløp skal kunne gå direkte til kundens bankkonto, bruk av elektronisk signatur skal fjerne behovet for personlig oppmøte for formaliteter, og det skal åpnes opp for at tilbakebetalere i større grad enn i dag kan styre og tilpasse nedbetalingen av studielån etter utviklingen i sin egen økonomi. Disse kvalitetsforbedringene skal selvfølgelig ikke gå ut over kravet til pålitelighet og likebehandling i søknadsbehandlingen.

RAPPORTEN IDENTIFISERER

ulike løsningsmodeller som svarer til enten «Lånekassealternativet» eller «Bankalternativet». Samtlige modeller innebærer betydelig kvalitetsforbedringer for brukerne. På bakgrunn av vurderinger av risiko og forventede driftskostnader har jeg kommet til at jeg ikke vil anbefale at man velger «Bankalternativet» som grunnlag for modernisering av utdanningsstøtten nå. Det vil derfor ikke være aktuelt å gå videre med løsninger som innebærer overføring av myndighetsutøvelse til private. Departementet vil i sin videre oppfølging av utredningen i stedet se nærmere på ulike varianter av «Lånekassealternativet». I dette arbeidet vil det også være naturlig å vurdere videre hvordan organiseringen av Lånekassen kan medvirke til å styrke kvaliteten på tjenestene som ytes. Jeg tror Lånekassens kunder vil oppleve økt kvalitet på tjenestene som langt viktigere enn valget mellom ulike modeller for å realisere disse tjenestene, så lenge offentlig ansvar for finansiering, regelverk og sosiale ordninger ligger fast. Jeg vil i løpet av høsten legge frem konkrete forslag til endringer i en egen melding til Stortinget. I mellomtiden må kundene smøre seg med tålmodighet.