IKKE LENGER EKTE KJÆRLIGHET: Også i nedrustningsspørsmål er det kaldere mellom Washington og Moskva, mellom Trump og Putin. Foto: EPA / NTB Scanpix
IKKE LENGER EKTE KJÆRLIGHET: Også i nedrustningsspørsmål er det kaldere mellom Washington og Moskva, mellom Trump og Putin. Foto: EPA / NTB ScanpixVis mer

INF-avtalen

En ny rakettalder

Verden står foran et nytt rustningskappløp etter at USA og Russland ikke klarte å bli enige om å fortsette INF-avtalen, skriver Morten Strand.

Kommentar

Det var i Geneve onsdag at USA og Russland møttes for å forsøke å bli enige om å forlenge INF-avtalen fra 1987, om forbud mot kort- og mellomdistanseraketter. Eller, forsøkte de virkelig å bli enige? Eller var hele seansen i Geneve bare et spill for galleriet? USA stilte med et ultimatum om at det russiske rakettsystemet kjent som 9M7295 måtte ødelegges i sin helhet. Russland kom til Geneve med et tilbud om full amerikansk inspeksjon av sitt nye våpensystem. Full inspeksjon er noe USA har krevd i fem år. Det russiske forslaget kom altså i siste liten. For ikke å si en stund etter siste liten. Det som hadde vært et godt utgangspunkt for å bevare den viktige INF-avtalen i Obamas tid, var ikke nok i Trumps tid.

Hvis det er noen trøst så sier både USA og Russland at møtet i Geneve var mislykket. Sånn sett kan det se ut som et styrt nederlag. Et nederlag der begge parter gir den andre parten skylda. USA beskylder Russland for å ha utviklet rakettsystemet 9M7295 i strid med INF-avtalen, som forbyr raketter med rekkevidde fra 500 til 5, 500 kilometer. Det gjør de ikke helt uten grunn, selv om Russland bestrider at rakettsystemet, og rakettens rekkevidde rammes av INF-avtalen. Og Russland beskylder USA for ikke å ville ha noen INF-avtale uansett. Heller ikke det er helt uten grunn.

Det mislykkete forhandlingsmøtet betyr at USA offisielt vil notifisere Russland at de trer ut av avtalen 2. februar. Det betyr i så fall at avtalen er død 2. august. Fra da av er det fritt fram for både USA og Russland igjen å utvikle kort- og mellomdistanseraketter. Dette er spesielt dårlige nyheter for Europa. Det var INF-avtalen som på slutten av 1980-tallet fjernet rakettene øst og vest i Europa, som var rettet mot fienden i Den kalde krigen. INF-avtalen gjorde at mennesker på begge sider av jernteppet kunne sove tryggere. Og snart var jernteppet uansett borte. Og verden - og Europa - gikk mot lysere tider.

Den nærmest snublende veien til det nedslående resultatet forteller en historie der nedrustningsarbeidet ikke prioriteres. Det russiske rakettsystemet er utviklet enten i strid med INF-avtalen, slik Nato sier de kan dokumentere, eller i strid med ånden i avtalen. Det er altså snakk om enten å bryte avtalen, eller å tøye strikken. Uansett så vitner ikke den russiske adferden om noen særlig omsorg for å ta vare på resultatene av avspenningen som fulgte da Den kalde krigen ble avviklet.

Fra amerikansk side er det heller ikke noen omsorg for avspenningens resultater. Diplomater i Washington sier ifølge avisa The Guardian at det er Donald Trumps tredje nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton, som har overtalt den amerikanske presidenten til å trekke seg fra INF-avtalen. Bolton vil - nærmest av prinsipp - ikke binde USA til avtaler. I hans verden skal USA kunne gjøre helt som de vil, uten å ta hensyn til andre. Dette har skjedd til tross for protester fra embetsverket i både utenriks- og forsvarsdepartementet. Og fra de europeiske allierte har protestene vært høylydte. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel fikk i høst USA til å utsette avviklingen av avtalen i to måneder. Det forteller hvor viktig INF-avtalen er for Europa.

Avviklingen av INF-avtalen kan bety at vi igjen får kort- og mellomdistanseraketter, som kan bære atomstridshoder, tilbake til Europa. Tyskland har gjort det klart at landet uansett ikke vil utplassere slike raketter på sitt territorium. Men hvis Russland utplasserer rakettsystemet 9M7295, eller andre systemer, ved sin vestlige grense, eller i byen Kaliningrad, som ligger mellom Polen og Litauen, så er det ikke vanskelig å forestille seg at land som Polen, og andre land nær Russlands grense, vil be USA om raketter. I Polen og Romania er det allerede bygget amerikanske baser som ledd i det amerikanske rakettskjold-programmet.

Og så kan vi være igang, slik vi var på 1970- og 80-tallet, inntil INF-avtalen satte en stopper for galskapen. Et nytt våpenkappløp kompliseres uansett av at Kina vil delta. Kina er ikke omfattet av INF-avtalen, og har dermed kunnet utvikle kort- og mellomdistanseraketter uten noen traktatfestete begrensninger. Dermed kan vi risikere å få et rustningskappløp i både Europa og Asia samtidig. Det er ennå ikke noen kald krig som er tilbake. Det er mer en påfallende likegyldighet som demonstreres på begge sider. I forhold til de betydelige gevinstene vi høstet av Den kalde krigens slutt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.