Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En ny revolusjon

«Vi står foran en ny revolusjon gjennom utvikling av genteknologi. Men hva slags verden vil den skape?»

Vi står foran en ny revolusjon gjennom utvikling av genteknologi. Men hva slags verden vil den skape? Vil den bidra til større rettferdighet og utjevning mellom fattig og rik - eller tvert om øke forskjellene?

Optimister og pessimister har alltid stått steilt mot hverandre i synet på nye oppfinnelser. I dag hevder optimistene at genteknologi vil gi større og bedre avlinger i jordbruket, og at sykdommer hos mennesker og dyr vil reduseres og kureres. Pessimistene hevder at genteknologi vil forstyrre naturens balanse, at den vil gi helseskade, og at manipulering med menneskelig arvestoff kan åpne for å skape det «ideelle» menneske - altså en slags nazisme.

I forbindelse med debatten om genteknologi, kan det være interessant å se på konsekvenser av andre store oppfinnelser av nyere dato:

- Atomkraften skulle fjerne fattigdom og skape fred. Men selv om den har åpenbar nytteverdi, er verdens fattigdom fremdeles nærværende og freden fraværende. Atomkraft utgjør dessuten en permanent trussel mot både mennesker, miljø og fredelig sameksistens.

- Den grønne revolusjon skulle gi mat til millioner. Men selv om kunstgjødsel gir store avlinger, er de sultne fortsatt sultne. Bruk av kunstgjødsel fører dessuten til utarming av jorda og utryddelse av verdifulle arter.

- Datateknologi skulle skape bedre demokrati gjennom «the global village». Men selv om kommunikasjonen flyter lettere, er det fortsatt store grupper som holdes utenfor. Datateknologi som effektivt demokratisk verktøy forutsetter dessuten at alle har lik tilgang til verktøyet. Det har de som kjent ikke. Ferske rapporter slår fast at ny teknologi utvider kløften mellom fattig og rik.

- Nå er det genteknologi som har mulighet for å skape en bedre og mer rettferdig verden. Om den kommer til å gjøre det, vil framtiden vise.

Den 10.7. offentliggjorde UNDP (FNs utviklingsprogram) sin rapport «Human Development Report». Her understrekes det at satsing på genteknologi vil kunne øke matproduksjonen ved at avlingene blir motstandsdyktige mot virus, og at de gir større næringsinnhold. Men i rapporten er det påfallende lite fokus på de økonomiske vilkårene i denne sammenhengen.

Kapital og vitenskap inngår som kjent en stadig sterkere allianse. Og det er ikke ideelle organisasjoner som står bak utvikling av genteknologi, men multinasjonale selskaper som Shell, DuPont, Hoffman-LaRoche og Monsanto. Deres mål er som kjent profitt.

«Genteknologi er det nye våpenet i kampen mot verdenssulten,» hevder Monsanto i en annonse. Men det er grunn til å se med skepsis på utsagnet. Hittil har aktiviteten hos multinasjonale selskaper først og fremst ført til gode resultater ett sted - i selskapenes egne regnskaper!

Monsanto startet sin virksomhet allerede i 1901 og begynte med utvikling av genteknologi i 1982. I dag er Monsanto et av verdens største plantevern- og såfrøselskaper. Men småbønder i den tredje verden har liten tillit til deres «kamp mot verdenssulten». Høsten 1998 gikk bønder i den indiske delstaten Karnataka til det drastiske skritt å brenne svære åkrer med genmodifiserte frø under slagordet «Cremate Monsanto». Bakgrunnen var at Monsanto tvang bøndene gjennom skriftlige avtaler til å kjøpe genmodifiserte frø, istedenfor å så på nytt fra egen avling. Monsanto har dessuten tatt patent på en ny type frø - de såkalte selvmordsfrø eller «Terminator». Her legges det inn et gen som produserer giftig protein når frøet nærmer seg modning. Frøet steriliserer altså seg selv etter én avling, og bøndene blir tvunget til å kjøpe nye såfrø.

«Terminator» har møtt motstand fra flere hold og er ennå ikke i salg, men utvikling av denne frøtypen avslører de multinasjonale selskapers holdning. Det er liten grunn til å tro at Monsanto er alene på banen.

Det som truer de fattige i dag, er først og fremst den økende frihandelen med mat. Og her vil genteknologien gi multinasjonale selskaper økt makt. Mye av genmodifisert matproduksjon vil brukes til eksport, og dermed har vi fått enda en omdreining på spiralen vitenskap og kapital - genteknologi og profitt.

Verdens eneste verdensomspennende organisasjon for småbønder og jordarbeidere i den tredje verden - Via Campesina - er sterkt imot satsing på genmodifiserte produkter. Det er billige redskaper og utvikling av lavteknologi de trenger. Det vil også gi forbedring av gjødslingsmetoder og redusert vannforbruk, og dermed øke avlingene betraktelig. Dette vil igjen beskytte det økologiske mangfoldet og redusere sårbarheten for feilslåtte avlinger. Dessuten vil en slik utvikling av lavteknologi kreve beskjeden kapital og administrasjon, og også gjøre småbønder og jordarbeidere mer uavhengige. Via Campesina ønsker ikke at deres medlemmer skal inn under den kjemiske industriens systemtvang i form av patenterte frø, sprøytemidler og kunstgjødsel.

Internasjonale låneinstitusjoner ledet av Verdensbanken reduserer stadig støtten til forskning på fattige lands matproduksjon. Bistand til offentlig jordbruksforskning er halvert, og i dag står det offentlige bare for 40% av denne forskningen. Samtidig satser de multinasjonale selskapene stort i konkurransen om å bli ledende innen genteknologi, med sterkt fokus på matproduksjon. Dette er en negativ og kynisk utvikling, som speiler markedstenkningen i samfunnet for øvrig.

Genteknologi kan ha potensial til beste for menneskeheten - ernæringsmessig, helsemessig og på andre måter. Men det forutsetter en forskning som definerer midler og mål og sikter mot fellesskapets beste. Derfor er offentlig forskning av stor og vital betydning for verdens videre skjebne.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media