AVVIKLER: Kulturminister Thorhild Widvey bereder grunnen for å avvikle ett av de mest sentrale kulturpolitiske prinsippene i norsk politikk. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
AVVIKLER: Kulturminister Thorhild Widvey bereder grunnen for å avvikle ett av de mest sentrale kulturpolitiske prinsippene i norsk politikk. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

En nyrik kulturnasjon

Før Norge ble søkkrikt hadde vi råd til å innføre nullmoms på bøker. Må vi endre på det nå?

Kommentar

Det er bortimot en klisjé å peke på de store samfunnsprosjektene vi satte i gang før vi hadde så mye som en mistanke om oljerikdommene på sokkelen. Men vår evne til gode prioriteringer er virkelig verdt å gå tilbake å studere. Bergensbanen, for eksempel. Som hadde kostet et halvt statsbudsjett da det åpnet i 1909.

Men også når det gjaldt kultur, hadde vi ambisjoner. På 60-tallet ble mva-satsen, populært kalt momsen, på bøker satt til null. Bakgrunnen var et politisk ønske om å styrke norsk litteratur og norsk språk.

Et modig og ambisiøst kulturpolitisk tiltak tuftet på et liberalt prinsipp: man overlot forvaltningen av dette økonomiske godet til bransjen selv. I tillegg ble det etablert mer målrettede støttetiltak, gjennom opprettelsen av Norsk kulturråd. Der var innkjøpsordningen for litteratur hovedoppgaven. I tillegg hadde man nullmoms på aviser, og etter hvert pressestøtten.

Nå er disse to prinsippene i spill, uten at noen ser ut til å kunne gi en god begrunnelse for hvorfor. Overgangen til en digital tidsalder brukes som en unnskyldning til å inndra de gunstige rammevilkårene, og kan ikke tolkes som noe annet enn en svekkelse av de kulturpolitiske ambisjonene.

I går la utrederne i selskapet Oslo Economics fram en 40-siders rapport som regner seg fram og konkluderer med det opplagte: En felles lavmoms på åtte prosent for papirbøker (som i dag har nullmoms) og e-bøker (som i dag har 25 prosent), vil gi lavere profitt til bransjen og dermed mindre inntekter for staten. Det vil gi lavere inntekter til forfatterne og det vil redusere forlagenes evne til å satse på «smale» utgivelser. Det vil ikke være dommedag for bransjen, men det vil bli dårligere stelt enn i dag.

Men viktigst av alt: det vil gi bransjen færre incentiver til å satse mer på e-bøker. Det er særlig viktig, fordi vi ser at norske e-boklesere i langt større grad velger å kjøpe e-bøker på engelsk.

Hvorfor skal norske forlag måtte konkurrere på dårligere vilkår i et digitalmarked enn i et papirmarked? Konkurrentene internasjonalt har enorme fordeler pga. høyt volum, og en skattemoral litt under en gjennomsnittlig tankreder. Digitale annonsekroner forsvinner fra norske mediehus til aktører som Google, som ifølge Dagens Næringsliv i fjor betalte litt over 700.000 i skatt til den norske stat av en omsetning i Norge på 1,5 milliarder. På samme måte opererer bokgiganten Amazon. De sluser pengene inn i et sinnrikt system der resultatet blir at de knapt bidrar til statskassene i de landene de er etablert.

Kulturminister Thorhild Widvey har signalisert at mediene skal få en felles lavmoms på åtte prosent for papir og digitale utgivelser. Og hun sier nå til Dagbladet at hun ikke har tenkt til å gjøre noe med momsen på litteratur ennå. De må dessuten vurderes hver for seg, fordi bransjene er totalt forskjellige. Dermed bereder hun grunnen for å avvikle ett av de mest sentrale kulturpolitiske prinsippene i norsk politikk.

Det står jo ikke så bra til med jernbanen heller. Vi får søke trøst i det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook