Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En nytelse på mange plan

En reiseroman som har alt: Historie, politikk, spenning, eksotisme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: Årets strand-, sol- og sommerferiebok - i hvert fall i kategorien oversatt skjønnlitteratur - må være Daniel Masons «Pianostemmeren». Til å være en debutroman, skrevet av en 26-årig amerikansk medisinstudent, er den oppsiktsvekkende rikholdig. Her er historie, politikk, musikk, naturvitenskap, antropologi, litteratur og eksotisme smeltet sammen og servert med underholdningsromanens driv og tempo, uten at det går på bekostning av et nyansert språk eller flerdimensjonale persontegninger.

Conrad og Homer

Den underlige historien handler om et piano - et fransk Erard-flygel fra 1840 i mørk mahogni med perlemor-intarsia - som befinner seg på en av det britiske imperiets virkelige utposter: i Shan-delstaten i det nordøstlige Burma, der trefningene mellom briter og lokale høvdinger fortsatt pågår i 1886. Pianoets eier, den britiske legen og sanitetsmajoren Anthony Carroll, har fått instrumentet fraktet med elefanter og elveflåter innover i jungelen til et slags mørkets hjerte hvor han har sitt fort.

«Pianostemmeren» er utvilsomt en hyllest både til Joseph Conrads «Mørkets hjerte» og Homers «Odysseen». Carroll er en ufarligere utgave av Kurtz, men like fullt beundret og beryktet for sine eksentriske tilbøyeligheter, av enkelte mer firskårne offiserer utlagt som galskap. Han er en vitenskapelig innovatør, et språkgeni, en uovertruffen militær strateg. Han har en original overbevisning om kunst som fredsskapende faktor, og er i ferd med å oversette «Odysseen» til Shan-språk. Og så er han musikkelsker.

Derfor sender han bud på en pianostemmer. Edgar Drake, romanens lett grånende helt og hovedperson, er en av Londons beste håndverkere. En dag får han en kallelse fra Krigsministeriet om å gå i Hennes Majestets tjeneste; det vil si reise til det innerste av Burma og reparere et Erard-flygel med kulehull. Slik begynner denne eventyrlige reise- og utviklingsromanen.

Lotusspiser

Edgar Drake forandres, nesten umerkelig for ham selv, på den lange reisen med båt over Middelhavet, Rødehavet og Indiahavet, med tog gjennom India og båt videre fra Calcutta til Rangoon. Underveis leser han - og deler med oss - spennende rapporter om Shan-delstatens historie og kultur, områdets strategiske betydning og interne konflikter, samt grundige utlegninger om Erard-instrumentenes beskaffenhet og særegenheter. I møtet mellom Carroll og Drake reflekteres det over den britiske imperialismen, og holdningene i kolonimaktens offiserskorps utleveres nådeløst.

Drakes utvikling tydeliggjøres ved at han utsetter hjemreisen, uten egentlig å vite hvorfor. I et avskjedsbrev fra Carroll blir det klart for ham: som i «Odysseen» har han møtt lotusspiserne, smakt fruktene og ønsket å glemme hjemveien.

Daniel Mason strør om seg med fortellinger i fortellingen, han analyserer Bachs «Das Wohltemperierte Klavier» («...en pianostemmers stykke, en utforskning av lydens muligheter...»), og klarer til og med å holde grepet om denne leseren gjennom tekniske beskrivelser av pianostemming!

Som sagt, dette er en roman til nytelse på mange plan, og oversetteren Knut Ofstad har virkelig evnet å ivareta det poetiske i teksten.