DEBATT

En ode til barna som (nesten) aldri ble hentet av mamma

Det er ikke meg eller andre toppolitikeres barn som fortjener ekstra sympati.

IKKE ET PROBLEM: Som barn av en kvinne som var minister i store deler av min egen barndom, kan jeg informere om at det gikk veldig greit, skriver Oda Faremo Lindholm. Her er hun og moren på en premiere i 2000. Foto: Birgitte Aasen / NTB Scanpix
IKKE ET PROBLEM: Som barn av en kvinne som var minister i store deler av min egen barndom, kan jeg informere om at det gikk veldig greit, skriver Oda Faremo Lindholm. Her er hun og moren på en premiere i 2000. Foto: Birgitte Aasen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I et intervju med Sylvi Listhaug publisert i VG forrige uke, kunne man lese at Listhaug i sommer skal gå inn i en tankeprosess. Jobben som statsråd må revurderes. For hva gjør man når poden på fem år må forklare de andre barna hvorfor moren henter så sjelden i barnehagen, spør Listhaug retorisk, før hun svarer:

- Da vurderer du om du skal gi deg i politikken.

- Andre (barn i barnehagen, journ.anm.) spurte min sønn hvor mammaen hans var, fortsetter hun. Hvorpå sønnen skal ha svart:

- Mammaen min er masse på jobben.

Barnet opplever altså at Listhaug jobber mye. I intervjuet kommer det ellers frem at far stort sett henter og leverer i barnehagen. Det blir, kombinert med offentlighetens søkelys, presentert som en livssituasjon som er så moralsk vanskelig med tanke på barnas ve og vel, at jobben må revurderes. Barna lider under hennes jobbvalg, kan man lese mellom linjene.

Nå kjenner ikke jeg Listhaugs barn, og det er mulig de har omsorgsbehov jeg ikke kjenner til. Men som barn av en kvinne som var minister i store deler av min egen barndom, og som gjerne sto i liknende, krasse mediestormer som Listhaug, kan jeg på generelt plan informere om at det gikk veldig greit, selv uten au pairer eller besteforeldre i samme by.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer