En offentlig samtale

Bokstoff og litteraturkritikk har en stor og viktig plass i Dagbladet. Det handler om avisas tradisjon, men også om bokas unike stilling i den norske offentligheten, skriver Dagbladets kulturredaktør Hege Duckert.

BOKHØSTEN ER

som valgkampinnspurten: Kort, men overveldende. Lass med nye titler bæres daglig ut i bokhandelen. I kulturredaksjonene balanserer bokstab-ler som skjeve tårn på bord og stoler. For oss er bokhøsten kunsten å velge og vrake. Et krevende privilegium. For det er gjennom utvalget - av bøker og av anmeldere - at vi viser vår profil.

Bokstoff og litteraturkritikk har en stor og viktig plass i Dagbladet. Det handler om avisas tradisjon, men også om bokas unike stilling i den norske offentligheten. Hvor mye vi skriver om bøker, står ikke i forhold til hvor mange som leser dem. Men for et lite land med et lite språk har litteraturen en spesiell stilling. Å anmelde bøker er å skrive et innlegg i den store, offentlige samtalen.

FORHOLDET MELLOM

leser og forfatter er et samarbeid, der leseren skaper bilder ut fra forfatterens bokstaver. Den tyske forskeren Wolfgang Iser sier at forfatter og leser sammen oppfører et fantasiskuespill. Kritikeren er den profesjonelle leseren, som bringer inn mer motstand og erfaring og flere spørsmål enn vi andre.

Hva vil vi med litteraturkritikken? Bare det siste året har denne debatten vært oppe flere ganger.

Bokanmeldelsen er formidling og vurdering i ett. I Norge har vi flere sentrale tidsskrifter som anmelder litteratur for den spesielt interesserte leseren. En riksdekkende dagsavis har en annen oppgave. Tabloidens form er krevende. Den er kortfattet og poengtert. Faglighet og formidlingsevne skal spille på lag. Dagbladets anmelderkorps er velutdannete spesialister. Det er 30 år mellom den eldste og den yngste. De tenker likt om noe og forskjellig om mye.

EN ANMELDELSE

, lang eller kort, kan og bør være en leseopplevelse i seg selv. Bokanmeldelsen leses av langt flere enn dem som har tenkt å lese boka. Anmeldelsen skal veilede den bokinteresserte, men også bidra til å utvikle en samtale, ja, helst starte en ny. Derfor er nyhetsverdien et kriterium i dagsavisas anmeldelser. En god anmeldelse setter boka i en sammenheng. Den gir leseren et springbrett til å hoppe ut av boka og inn i kultur- eller samfunnsdebatten.

HVILKE KRITERIER

skal en anmeldelse oppfylle? Hver anmelder har sine krav. Det kan legges størst vekt på forfatterens kunnskaper, på tekstens nivåer, på språket eller på bokas evne til å holde leseren fanget. Ifølge litteraturprofessor Per Thomas Andersen er det avgjørende om anmelderen er seg bevisst sine egne kriterier. En anmeldelse kan fungere som offentlighetens tilbakemelding til forfatter og forlag, men det er ikke formålet. Jeg blir alltid forbauset når forfattere hevder at de blir lest «feil». Når de har sluppet boka ut i verden, lever den sitt eget liv.

HVILKE BØKER

skal vi velge å anmelde, og hvilke kan vi forbigå? I Dagbladet har vi tradisjon for mangfold, men også, gjennom tabloidavisas form, for klare prioriteringer. Romanen har en sterk stilling. Store navn har nyhetsverdi. Debutanter er ekstra spennende. Målet er å finne og varsle om den suverent gode boka, den som overrasker, den ingen hadde ventet seg. I høst har vi et ønske om å legge større vekt på sakprosa. Vi vet at mange av disse bøkene er viktige for deg som leser.

JAN KJÆRSTAD SKREV

i sommer at kritikeren står mellom forfatteren og boka. Slik ser ikke jeg det. Gode bøker har en forbløffende evne til å finne lesere selv. Kritikeren står på siden og ser skrått bort på boka. Og på alle de andre bøkene som enkeltboka snakker med.