OLJELAST TIL BESVÆR: Tankskipet «SCF Byrranga», som i mars ble omdøpt til «United Kalavryta», seilte mot Texas med en million fat olje ombord. Men olja kommer fra Kurdistan via Tyrkia og foreløpig kommer ikke skipet innenfor USAs terrotorialfarvann.Foto: REUTERS / Scanpix / Tom Duncan
OLJELAST TIL BESVÆR: Tankskipet «SCF Byrranga», som i mars ble omdøpt til «United Kalavryta», seilte mot Texas med en million fat olje ombord. Men olja kommer fra Kurdistan via Tyrkia og foreløpig kommer ikke skipet innenfor USAs terrotorialfarvann.Foto: REUTERS / Scanpix / Tom DuncanVis mer

En oljetanker lastet med politisk sprengstoff

Utenfor kysten av Texas ligger et stort tankskip lastet med nok politisk dynamitt til å få Irak til å sprekke, og som USA derfor ikke vil ta i.

Kommentar

Tankskipet «United Kalavryta» er lang som tre fotball-baner og er lastet med omkring 1 million fat råolje, verd om lag 660 millioner kroner på verdensmarkedet. Det skulle losse olja utenfor Galveston i Texas i USA, men det kom aldri inn dit. Nå ligger det i Mexicogolfen utenfor USAs territorialfarvann mens det påløper kostnader på rundt 360 000 kroner i døgnet.

Olja ombord kommer fra landsdelen Kurdistan i Nord-Irak. Den er fraktet i en rørledning til havna Ceyhan i Tyrkia og der lastet om bord. «United Kalavryta» er ett av fem tankskip som har lastet kurdisk olje i Ceyhan sia slutten av mai. Et skip losset i Israel. Et annet skip, «United Emblem», er i Singaporestredet, ifølge Reuters, hvor det har lastet olja over i et annet, ukjent skip. Enda et tankskip, «Kamari», skal være på vei til Port Said i Egypt, og et femte, «United Leadership», seiler utenfor kysten av Marokko.

Tre av skipene tilhører et gresk rederi.

Disse oljelastene er kostbare brikker i et stort politisk spill. Det handler om den indre maktkampen i Irak, om kurdernes kamp for en uavhengig stat, om krigen mot de «hellige krigerne» som har erobret Midt-Irak og om USAs og andres forsøk på å holde Irak samlet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kurdistans landsdelsregjering styrer på det nærmeste en uavhengig stat i det sterkt splittede Irak, hvor den føderale staten er nær et sammenbrudd. I hovedstaden Bagdad strever man med å danne ny regjering. Sittende statsminister Mouri al-Maliki har ledet et sterkt sjia-preget styre. Og nå har de «hellige krigerne» fra det som kalte seg Den Islamske Staten i Irak og Levanten (ISIL) erobret den midtre delen av landet hvor det hovedsaklig bor sunni-muslimer. Der har de opprettet «et kalifat» og kaller seg nå bare Den Islamske Staten. De utgjør en militær fare både for Kurdistan i nord og for Bagdad og Sør-Irak.

Maliki og sjiaene trenger militær hjelp fra kurderne for å slå tilbake de ytterliggående islamistene. Men Maliki har holdt tilbake den kurdiske landsdelens andel av statsbudsjettet. Kurderne har dermed ikke fått penger til å betale sine offentlig ansatte og sine militære styrker, Peshmerga. Da søker de å skaffe penger gjennom å selge olje, som de har rikelig av.

Men statsminister Maliki nekter kurderne å selge olje på egenhånd. Olja skal selges gjennom Oljedepartementet i Irak, og så skal kurderne få sin andel av inntektene. Iraks oljeinntekter skal dessuten innom FNs Kompensasjonskommisjon som sender fem prosent av inntektene til Kuwait som krigserstatning etter Saddam Husseins invasjon i 1990.

Hvis kurderne får lov til å selge olje på egenhånd så vil de også få det økonomiske grunnlaget for å bryte ut av Irak og erklære en uavhengig stat, frykter Maliki. Han har derfor sendt amerikanske advokater til en føderal domstol i Texas, hvor en dommer har avsagt en kjennelse for å ta skipet i arrest dersom det kommer innenfor territorialfarvannet i Texas.

Malikis regjering sier olja aldri tilhørte Kurdistans landsdelsregjering, den eies av den irakiske staten. Kurderne sier dette er et konstitusjonelt spørsmål i Irak som ikke bør avgjøres i en domstol i USA.

President Barack Obama og Utenriksdepartementet i USA er i klemme. De har tidligere advart mulige kjøpere av olje fra kurderne om at de kan risikere alvorlige juridiske vansker. Men de har ikke gått lenger. USA ønsker et samlet, men føderalt Irak, med kurdere, sunnier og sjiaer. Til det trengs kurdernes hjelp, ikke minst militært for å stanse de truende, ytterliggående islamistene. Maliki trenger også kurdisk hjelp. Men da trenger kurderne penger, og de ber om bedre våpen til sine styrker.

Når de ikke får hjelp, krever de å få selge olje fra sine felter i Kurdistan. Idet islamistene rykket fram og tok Mosul mens regjeringshæren la på flukt, inntok Peshmerga byen Kirkuk, som regnes som «kurdernes vogge» og som er omgitt av rike oljefelter. I samarbeid med Tyrkia har de nå en oljeledning til havna Ceyhan i Tyrkia. Og kjøperne av kurdisk olje kan betale inn penger på kontoen til Kurdistans regjering i Tyrkiye Halk Bankasi, som eies av den tyrkiske staten.

Hvem som er på parti med hvem i dette spillet, mellom kurderne, statsminister Maliki, Tyrkia og USA,  er mildt sagt sterkt skiftende. Men USA har fått en oljetanker til besvær utenfor Texas-kysten.

UTENFOR TEXAS: Et bilde tatt av Kystvakta i USA av oljetankeren  «United Kalavryta» i internasjonalt farvann 25. juli 2014. Foto: REUTERS / Kystvakta i USA
UTENFOR TEXAS: Et bilde tatt av Kystvakta i USA av oljetankeren «United Kalavryta» i internasjonalt farvann 25. juli 2014. Foto: REUTERS / Kystvakta i USA Vis mer