En Ønsket Status
Ingen, bortsett fra Kristelig Folkeparti, liker EØS-avtalen. Men den er kompromisset som norske politikere og velgere kan enes om, skriver Stein Aabø.
Ingen avtale har gjennom tidene fått så mye pepper som EØS-avtalen. EU-tilhengere liker den ikke. De anser den som en husmannskontrakt. EU-motstandere misliker den like sterkt. De vil heller bytte den mot en handelsavtale. Begge sider framhever at avtalen fratar Norge reell innflytelse. Begge sider mener at avtalen representerer store demokratiske utfordringer. Begge sider savner egentlig en frisk EU-debatt om norsk medlemskap, siden en slik debatt engasjerer og øker blodtrykket og adrenalinet sånn passelig.
Kompromisset har likevel i snart 20 år vært denne halvgode EØS-løsningen med tilbehør. Norges forhold til EU er nemlig hjemlet i mer enn EØS-avtalen. Det er i tillegg inngått avtaler om grensekontroll, politisamarbeid, innvandring, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, regionalpolitikk, landbruk og fisk for å nevne noe. Men dette lappeteppet av ulike tilknytningsformer er det eneste som det stridbare og rike norske folk er i stand til å bli enige om.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
