BLANT SINE EGNE: Rodrigo Duterte blant sine egne i hjembyen Davao da han stemte i helga. Foto: EPA/RITCHIE B. TONGO/Scanpix
BLANT SINE EGNE: Rodrigo Duterte blant sine egne i hjembyen Davao da han stemte i helga. Foto: EPA/RITCHIE B. TONGO/ScanpixVis mer

En opprører i palasset

Filippinenes nyvalgte president Rodrigo Duterte lover å gjøre fiskene i Manila havn feite, med å fore dem med forbrytere han skal henrette.

Kommentar

Rå populisme er ikke noe nytt i filippinsk politikk. Men den 71 år gamle Rodrigo Duterte tar kaka. Han har lovet at han som president ikke vil nøye seg med å ta livet av 1 000 forbrytere. Han vil heller ta livet av 100 000. Og om ei australsk misjonær som ble massevoldtatt og drept under et fangeopprør, har ordfører Duterte sagt følgende:

- Jeg ble sint da hun ble voldtatt, det er én del av det. Men hun var så vakker, at jeg synes ordføreren burde fått lov til å være først i køen.

Duarte er umiskjennelig macho i stilen, og har gitt seg selv seks måneder til å rydde opp i kriminalitet og korrupsjon, som begge rir Filippinene som ei mare.

Hans bakgrunn er som ordfører i Davao, den største byen på Filippinenes fattigste øy, Mindanao. Det er på ei lita øy utenfor Mindanao islamistisk gerilja holder nordmannen Kjartan Sekkingstad som gissel. Det er her levestandarden er en femdel av hva den er i hovedstaden Manila og omegn, ifølge The Economist.

Det er som ordfører i Davao i 25 år Duterte har skapt seg et rykte som politisk trollmann, som mannen som har knust de kriminelle gjengene som tidligere styrte byen, til å gjøre provinshovedstaden til et mini-Singapore av orden og ro. Rodrigo Duterte har erobret makta ved å komme utenfra. Han er en av øyrikets få ledere som har kommet til makta uten å være en del av et dynasti. Den bakgrunnen deler han med Joseph Estrada, president fra 1998 til 2001. Estrada ble politiker fordi han var Filippinenes mest populære skuespiller. Han spilte helten Erap i en rekke filmer. Og han lovet i politikken det han gjorde på filmlerretet, nemlig å ta fra de rike, og gi til de fattige. Men til slutt innhentet de gamle politiske elitene Estrada, og fikk ham avsatt for korrupsjon.

I 2001 møtte jeg selv Estrada blant de fattigste av de fattige, på søppelfyllinga Smoky Mountain, der 30 000 mennesker levde av å sortere søpla, og selge det som kunne selges. Her var Estrada blant sine egne, og holdt en appell fra et hus i et offentlig byggeprosjekt for de aller fattigste. Dette var bildet på populistisk politikk på Filippinene, en president som forsvarte seg mot de gamle eliter fra en søppelfylling blant de fattige. Det gikk som det måtte, og snart var Estrada avsatt. Som Estrada er også Duterte et fremmedelement blant de politiske elitene, og vil stå overfor de samme fiendene.

For Filippinenes politiske historie har etter landets uavhengighet i 1946 vært dominert av de store politiske dynastiene. Taperen i gårsdagens valg, Mar Roxas, er for eksempel barnebarn av Manuel A. Roxas, som var det uavhengige Filippinenes første president. Ellers har landets historie vært preget av familiene Marcos og Aquino, og av Gloria Macapagal-Arroyo, president fra 2001 til 2010, og hennes far, Diosdado P. Macapagal, president fra 1961, til han tapte for Ferdinand Marcos i 1965.

Ferdinand Marcos er en dominerende skikklelse i Filippinenes politiske liv. Fra sin første presidentpariode plyndret han landet for fra fem til ti milliarder dollar, og i 1972 innførte han unntakstilstand og i realiteten diktatur. Sammen med sin kone Imelda var paret kjent for sin overdådige og dekadente livsstil, i landet som sluttet å utvikle seg økonomisk. Imeldas samling av sko er ennå utstilt til spott og spe i Filippinenes nasjonalmuseum.

Marcos ble kastet etter en folkelig oppstand i 1986. Den ble ledet av enken etter opposisjonslederen Benigno Aquino, som ble skutt på flyplassen da kom hjem for å lede opposisjonen mot Marcos i 1983. Enken Corazon Aquino ble valgt til president etter oppstanden i 1986. Og det er deres sønn, Benigno Aquino Jr., som går av som president når Rodrigo Duterte nå tar over.

For å bidra til forvirringen så spiller også Ferdinand Marcos sønn, Ferdinand Marcos Jr., en rolle i filippinsk politikk. Han var på tale som presidentkandidat mot Aquino Jr. for seks år siden, og er en av favorittene til å bli visepresident i år.

Dynastier og opprørere har preget Filippinenes etterkrigshistorie. Nå skal en ekte opprører prøve seg. Duterte overtar Filippinene etter mange år med noe av den raskeste økonomiske veksten i Asia, seks prosent årlig gjennom mange år. Problemet er at veksten har vært veldig ujevnt fordelt, og at det fattige landarbeiderproletariatet ikke har vært med på den økonomiske reisen store deler av landet ellers har vært med på.

Det de etablerte politiske eliter nå frykter er at Duterte skal gjøre som Marcos, innføre unntalslover under påskudd av å skulle bekjempe kriminalitet og korrupsjon. Duterte er en åpen beundrer av Marcos, og han har skjelt ut folk som er opptatt av menneskerettigheter for å være «sveklinger». Filippinene kan igjen gå spennende tider i møte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook