En opprørsk dikter

God og spenstig sakprosa for unge og voksne.

Aschehoug BOK: Ivo de Figueiredo er mannen bak flere biografier, blant annet et tobindsverk om Henrik Ibsen. Historikeren har også utgitt en Ibsen-biografi myntet på ungdom, og nå foreligger en tilsvarende bok om Henrik Wergeland.

«Støv» er blitt en inspirerende hybrid; innovativ, kunnskapsmettet og passe løs i snippen.

200 år

Det er to hundre år siden Wergelands fødsel og spørsmålet er om det er mulig å få unge interessert i dikteren som alle har hørt om, men få har lest.

Ivo de Figueiredo har gode forutsetninger. I tillegg er Wergelands livshistorie takknemlig stoff å tilby ungdom. Den forteller om en vill og lidenskapelig dikter, som levde for kjærligheten og funderte over skillet mellom det åndelige og sanselige. En festglad romantiker og idealist som kjempet for de fattige, for jøders adgang til Norge, for sosial rettferdighet og demokrati. Wergelands korte liv (1808-1845) var en følelsesmessig berg-og-dal-bane, fylt med suksess og ydmykelser. Det likner ungdomstid.

Skittkasting

Wergeland utga lystspill, sørgespill og folkeopplysningsskrifter, i tillegg til diktene. Dødsleiediktene, som «Til min Gyldenlak», er blant de mest kjente. Godt kjent er også skittkastingen mellom ham og Welhaven. De to hadde ulikt kunstsyn og benyttet avisspaltene til å skjelle hverandre ut i dikts form, med eller uten rim.

Men uenighetene kom enda tydeligere til uttrykk. Boka skildrer en episode der et syngespill av Wergeland ble satt opp på Christiania Theater. Welhavens meningsfeller møtte mannsterke opp. Det ble kasting av epleskrotter, papirkuler og skråtobakk. Ute på plassen kom knyttnevene frem. Biografen skriver: «Slik kunne kulturdebatt gå for seg i 1830-årenes Norge, og Wergeland var strålende fornøyd.»

Ranglefant

Boka har flere deler: Én om Wergelands liv som ranglefant og kranglefant, én med utvalgte dikt, og til sist et oppslagskapittel, som utdyper relevante begreper.

Disse er markert med rødt i teksten for øvrig, og kan følges (som hyperlinker) til oppslagsdelen. Her er det fyldige beskrivelser av emner som fattigdom og embetsstand i Christiania, romantikken som epoke og de franske revolusjonenes påvirkning på norsk åndsliv.

I denne «leksikondelen» slår de Figueiredo seg mer løs, er uhøytidelig og passe kul og stiller spørsmål som leseren – primært elever på videregående skole – kan tenke videre på. Han er en utradisjonell pedagog. Etter gjengivelsen av et dikt skriver han: «Liker du det? Ikke begrunn svaret.»

Nyskapende

«Støv» er dynamisk og litterær i formen. Boka er illustrert med groteske og talende fotografier av Jo Michael og har fått lekkert design av Jesper Egemar.

Formatet med ulike sidestørrelser er riktignok kludrete å bla i. Og flere av Wergelands dikt kunne med fordel vært med, nettopp fordi de Figueiredo gir så gode presentasjoner dem. Begrunnelsen er antakelig at mange av diktene blir for utilgjengelige. Wergelands egen historie er derimot – som boka – interessant og inspirerende.