En opprørsk enke

Bjørg Vik har vent sine lesere til å følge henne nokså tett i fotefarene. Slik har hun vært et trofast vitne til kvinneliv i siste halvdel av århundret.

I årets bok opptrer hun som Maja Sellmann, nyslått enke etter en høyt elsket mann. Sammen har de laget hjem i småbyen, fullt av minner, der barn, svigerbarn og barnebarn, venner, har skapt liv og røre.

Alt er hun takknemlig for, men der er en fugl i henne som slår med vingene og sier at hun er for ung til å gå inn i en eller annen rolle som pensjonist og bestemor, slik alle i hennes situasjon tilsynelatende så motstandsløst og villig innretter seg.

Ensomhet

Så finner hun en ny mann, en ensom sjel som prøver å begynne et nytt liv i en utkant av Provence, med alle de oppgaver og begynnervanskeligheter et liv i det fremmede medfører.

Så prøver de sammen å finne ut av det, å tilpasse seg hverandre, å slipe de særegenheter livet har påført dem, å gro sammen - hun med sine barn og barnebarn, venner og småbyen hun naturligvis hverken vil eller kan gi avkall på, han med en ensomhet og en virketrang han nødig kan legge av seg.

Det går både godt og dårlig. Han kan ikke riktig avfinne seg med hennes mer og mindre uttalte kommandotone og for eksempel forsøk på å skape julehygge i Norge, hun ikke med hans mutte egenrådighet og sære vaner. Hun møter også en motstand hos barn og venner, som synes hun virker oppspilt og fremmed, som og hun spiller i et stykke hun ikke har lært godt nok. Hvordan skulle hun det?

Vederheftig

Scenene skifter fra småbyen i Norge til hovedstaden der hun har fått ansvar for en leilighet, til landsbyen i Provence der hun er og blir gjest, til Marokko der hun (og hennes avdøde mann) har funnet et feriested, til en avkrok i nærheten av Milano der de (kanskje?) finner en nøytral scene. Beskrivelsene, en av Bjørg Viks forcer, er nære og tette når hun er på norsk grunn, litt løsere når hun er på tur og gjerne henfaller til turistbrosjyrenes språk (der finnes ikke svaler i Provence om vinteren). Der spises meget og lages mye mat, og der drikkes for mye til at vi tror på den standhaftige enken.

Men «Roser i et sprukket krus» er i det store og hele en vederheftig bok om en livsform som neppe blir mindre påtrengende etter som tiden går.

Bjørg vik har fulgt kvinnens situasjon gjennom et halvt århundre i sine bøker.