Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Rikets tilstand:

En oppskrift på tillitskrise

Økte forskjeller og nedgangstider er en giftig mikstur. Nå kan vi få begge deler, skriver Ola Magnussen Rydje.

Illustrasjon: Finn Graff.
Illustrasjon: Finn Graff. Vis mer
Kommentar

Økonomien går ikke så godt som vi hadde håpet. Pilene har pekt oppover i noen år, men bare moderat - og langt mindre enn i tidligere oppgangstider. Vi rakk knapt hente oss inn igjen etter oljekrisa før veksten forventes å bli svakere igjen.

Situasjonen gjør at det renner inn med nedslående diagnoser. Skal vi tro økonomene på både Youngstorget og Næringslivets Hus er vi på vei inn i en ny nedgangskonjunktur. Kanskje allerede fra 2020.

Det er ikke sikkert de har rett, men i så fall betyr det svekket kjøpekraft for folket, og dårligere tider for landet som helhet.

NHO og LOs budskap står i kontrast til regjeringens beskrivelse av rikets tilstand. Under den offisielle åpningen av Stortinget på onsdag fikk vi en fortelling om et historisk stort oljefond, økt sysselsetting, og lav arbeidsledighet. Det går godt i norsk økonomi, skrøt justisminister Jøran Kallmyr, regjeringens talerør for anledningen.

Ingen av delene er direkte feil, men egner seg ikke som sannhetsvitner på at utviklingen forblir slik. Ja, oljefondet er snart på 10 000 milliarder kroner. Ledigheten er tilbake på nivået fra før 2014-krisa. Sysselsettingsgraden har fått sin kraftigste økning sida 2007.

Det må vi være glade for, men kan ikke ta for gitt at det varer. Tvert om er horisonten full av skyer. I finansmarkedene snakker de ikke om virkeligheten Kallmyr beskrev. Der skjelver man av tanken på stadig tiltakende handelskrig, uro i Midt-Østen, nye påfunn fra president Trump, en mulig resesjon i USA og en tysk industri som sliter stadig mer.

Kombinert med utsiktene til en lavere oljepris utgjør alt dette en stor trussel mot norsk økonomi i tida framover.

ULIKHET: Jonas Gahr Støre (Ap) reagerer på statsminister Erna Solbergs (H) svar i Stortinget i dag om at ulikhetene ikke har økt noe særlig i hennes tid. Video: Arnhild Aass Kristiansen / Jørgen Gilbrant Vis mer

Da passer det også dårlig at snuoperasjonen fra forrige krise kostet flesk. Oljepengesmurt motkonjunkturpolitikk var riktig, men dyrt. Spørsmålet flere på venstresida stiller seg nå er om vi fikk nok igjen for det. Alternativet var ikke å la være, men å bruke pengene annerledes.

Det er ikke sikkert vi lærer så mye av en slik kontrafaktisk øvelse, men tida etter oljekrisa har igjen vist at motkonjunkturpolitikk er vanskelig. Den gir resultater, men ikke like kraftige oppturer som vi er vant med. Slegga er blitt en hammer.

Heldigvis spiller flere faktorer inn når det går skeis. En god blanding av flaks og ansvarlighet gjorde at svak kronekurs, lave renter, og moderate lønnsoppgjør fortjener mye av æren for den økonomiske oppturen vi opplever nå. På samme måte skyldes heller ikke en mulig nedtur bare ting vi rår over selv.

Usikkerheten reiser uansett en rekke interessante spørsmål om samfunnsbyggingen under Solberg-regjeringen.

Vi kan verken kontrollere verdensøkonomien eller president Donald Trumps mange påfunn, men hva gjør våre egne borgere best rigget for nedturer?

Vi vet ikke når det uunngåelige bortfallet av de vanvittige olje- og gassinntektene slår inn for fullt, men tar vi tilstrekkelige grep i dag for å gjøre oss klare for det?

Omstilling er blitt et like slitt begrep i politikken som «robust.» Evinnelige debatter om «hva vi skal leve av etter olja» likeså. Men hvor blir det av regjeringens konservative refleks som tar innover seg verdien av små forskjeller og høy tillit - våre to kanskje viktigste hjelpemidler for å takle både omstilling og kriser?

Regjeringen gjentar til det kjedsommelige at begge deler er viktig, men fører likevel en politikk som gjør lite for å redusere ulikheten. Tvert om: Forskjellene øker og har gjort det i flere tiår. Godt hjulpet av regjeringen selv. Kutt i formuesskatt og arveavgift er en raushet bare et fåtall av landets innbyggere får nyte av.

TORDENTALE: Under en paneldebatt om ulikhet under World Economic Forum forrige uke, gikk Rutger Bregman rett i strupen på verdens rikeste mennesker. Video: World Economic Forum. Vis mer

Kombinert med den overhengende faren for nye økonomiske nedgangstider utgjør økt ulikhet en giftig mikstur.

Ikke bare fordi folk blir forbanna hvis et fåtall formuende nordmenn stikker av med en urettmessig stor andel av verdiskapingen, mens de selv rammes hardt av økonomiens svingninger.

Men også fordi en ujevn fordeling av rikdom i landet gjør det vanskeligere å føre en politikk alle kan samle seg bak når det virkelig trengs. Mistilliten som følger av at grupper settes opp mot hverandre, som i bompengesaken, er ødeleggende.

I sum er det en oppskrift på tillitskrise, og gjør oss dårlig rigget for nedgangstider. Det bør bekymre politiske strateger av alle farger.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling