En oppvisning i stemmebeherskelse

Trenger vi enda ei fager ung kvinne som synger om alvedans og Nøkken? Ja, det synes jeg.

CD: Sissel og Herborg har sunget folkemusikk, Odd Nordstoga har gitt den visepopdrakt og Gåte har kledd på den tung rock. Her kommer Helene Bøksle med sin fengende miks av pop, viser, jazz og folkemusikk, som først og fremst bærer hennes egen signatur. Du har kanskje hørt henne synge på radioen: «Du må ikkje sova/det her er den natta vi har»  ... Budskapet er enkelt, men det funker. I den andre enden finner du Arne Garborgs «Haugtussa», som er utgangspunktet for to låter.Helene kan riktignok frasere som Gåtes Gunnhild Sundli, særlig tydelig er det på «Heiemo og Nykkjen» , men uttrykket kan ikke sammenliknes. Der Gunnhild freser, er Bøksle mildheten sjøl. Hun er en oppvisning i stemmebeherskelse, bare hør på «Blomen fell» , og blir aldri tilgjort. Sindre Hotvedt har tidligere fått kjeft for søtladne og klisjéfylte arrangementer, og hans produksjon og orkesterarrangementer truer et par steder med å bikke over i det lett pompøse. Men kanskje har coprodusentene Bøksle og Askil Holm holdt ham i øra, i hvert fall overskygges dette av at de på mange andre låter har funnet en perfekt balanse. Sondre Bratland gjester på «Balladen om Signe Lita»/«Signe Lita» , som sammen med «Isimo» og den lette sommerlåta «Dans på Rusakula» utgjør høydepunktene på ei plate som gjør ventetida til sommeren kortere.