En orgie i ord

Mads Larsen tar den helt ut i sin siste roman «Lesbisk nigger».

BOK: Ingen romandebut i Norge har solgt i så mange eksemplarer som Mads Larsens «Pornopung». Her beskriver han et rått kjønnsmarked der kvinner har makta. Nå kjører han problematikken enda lenger, tar den helt ut så å si, ved å vise at den mannlige seksualitet i seg selv er en umulighet.

Heteromenn er svin og fødte overgripere, heter det i «Lesbisk nigger». En manns eneste mulighet er derfor å bli lesbisk. Det mener i hvert fall jeg-personen Robin, som karakteriserer seg selv som «en tungt heterofob lesbisk mann som liker å suge pikk». Robin har aldri fått noe glede av det han kaller «tiss-i-tiss»-sex, og forelsker seg bare i lesber.

Homselesbe

Robin drar til øya Lesbos for å leve ut sin legning. Han er ikke ute etter mannlig utløsning, men å tilfredsstille kvinner. Problemet er at de bare vil ha sex med andre kvinner. Han reiser videre til Mykonos, som er et valfartssted for homser. Men heller ikke homsesex tilfredsstiller ham.

Vi forstår hvor Larsen vil hen. Unni Drougges «Penetrering» som kom på norsk i vår, hadde nøyaktig det samme tema: En mann kastrerte seg selv fordi det mannlige kjønnsorgan i sin natur er overgripende.

Nå skal jeg ikke beskylde Larsen for plagiat, bare sammenlikne. Og innrømme at Drougge er litt klarere i toppen når hun skriver. Mads Larsens evner som seksualteoretiker er ikke særlig imponerende.

Høygir

Som roman er «Lesbisk nigger» til dels umulig, og ville vel aldri vært utgitt hadde det ikke vært for «Pornopung». Larsen starter i høygir. Han kjører ut «teorien» sin med en gang, og gjentar den i ulike versjoner i løpet av de 390 sidene. Han karakteriserer og spissformulerer, og mer enn en utforskning i seksuelle handlinger, er dette en orgie i ord.

OPPRIKTIG: Mads Larsen har latt seg inspirere av seksuelle erfaringer. Foto: LARS EIVIND BONES
OPPRIKTIG: Mads Larsen har latt seg inspirere av seksuelle erfaringer. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer

Frisk, men ikke alltid er like presis. «Pikken synes å være uten grenser for grusomhet og alltid beredt for nye bunner»:

Vantro

Larsens tåkeprat har en hemningsløs sjarme, som avslører en nesten imponerende uredd oppriktighet.

Likevel leste jeg boka med en lattermild vantro, der avslutningen er like umulig som resten av denne svært rotete boka. Larsen gir alt, det skal han ha.

LES OGSÅ: