Anmeldelse dokumentarfilmen: Diego Maradona

En orgie i suksess og forfall

Unik dokumentarfilm om fotballgeniet fra slummen i Buenos Aires.

DEN STØRSTE: Dokumentarfilmen om den beste og galeste fotballspilleren noensinne, Diego Maradona, er så tett på alt at vi nesten ikke kan bære å se storheten, mafiaen, målene, Guds hånd og forfallet. Video: Altitude Films Vis mer

Diego Maradona

5 1 6

Dokumentar

Regi:

Asif Kapadia

Skuespillere:

Diego Maradona

Premieredato:

5. juli

Aldersgrense:

9 år

Orginaltittel:

Diego Maradona

«Brutalt vakkert portrett.»
Se alle anmeldelser

FILM: Maradona sier i denne brutalt, vakre dokumentarfilmen at det var 85 000 mennesker som ønsket ham velkommen til Napoli 5. juli 1984, men at han dro ensom om natta i 1991. Dette etter å ha spilt 188 kamper og laget 81 mål, og virkelig satte bakgårdsklubben Napoli på det europeiske fotballkartet.

Fra slummen

Diego Maradona, fotballgeniet fra slummen i Buenos Aires. Han som erobret fotballverden med fintene, farten og presisjonen. Han som erobret hjertene, smertene, folket, damene, mafiaen, kokainen og som fikk Napoli, og hjemlandet, til å stråle om kapp med både sola, skyggen og månen.

Kløktig vis

Filmen er bygd opp på et sobert, kløktig vis. Utelukkende med unike arkivklipp der veldig mye aldri tidligere er framvist, noe som gir unge og oss gamle et solid innblikk i ei nær, svunnen tid. Det er igjen regissør Asif Kapadia, og hans mange høykapable medarbeidere, som vet å benytte seg av et arkivgull de er blitt satt til å forvalte. Kapadia har tidligere utført de suverene dokumentarfilmene som «Senna», om den brasilianske Formel 1-sjåføren Ayrton Senna, og om den britiske sangeren «Amy» (Winehouse).

Dypdykk

I filmen om fotballens fremste, – uansett tid, sted og bakrom – hører vi nå og da stemmen til Maradona der han forsøker å forklare hva vi ser. Dette er ikke det mest spennende ettersom han er klart best på banen eller med kvikke onelinere (og andre linjer i filmen dessverre).

Jafs

Men, vi får et dypdykk inn i en verden av ekstremt mye penger, usunn persondyrkelse, juks, korrupsjon og mange fotballgodiser fra diverse baner. Krydret med forsmådde jenter som forteller og visdomsord fra hans personlige trenere. Alle ville ha ett digert jafs av den vesle fotballmagikeren fra Argentina, og han stilte da også opp og forsynte seg grådig fra alle de koldtbord som ble satt foran ham, også fra åtseldyrene innenfor mafiaen.

To personer

Hans personlige trener sier det treffende at det var to personer han måtte forholde seg til, Diego og Maradona. Den første var han villig til å ofre alt for, den andre ingenting. Vi får et helt usminket bilde av hvordan en enorm suksess kan bli til det største forfallet. Filmen er tuftet mest på den tida han var i Napoli, men vi får også en rask innføring i hans oppvekst, den korte tida i Barcelona og fra hans VM-bravader og fadeser. Først og størst er VM i 1986 i Mexico. Du husker kanskje alt styret med Guds Hånd og akkurat DEN dribleserien mot England. Alt dette er detaljert med. Med mye mer. Glede.

Rørende

For fotballnerds er det også innslag fra treningscampen i 86-VM med biffer, tobakk og røde viner, og rariteter med garderobeslang, tårer, klemmer og sanger. Rørende bra. Og, det gir gåsehud den dag i dag å høre de argentinske kommentatorene som spytter og taler, og deretter roper i tunger om Maradonas mål og finter. Kvasireligiøs vekkelse.

Sukk, men tenk om det hadde vært innført VAR (video assistant referee/videodømming) i 1986. De som forsvarer VAR vil ha en mer rettferdig fotball. Slutt med tøvet, NU! Fotball skal ikke være en speiderleir.

Filmen er sår, vond, strålende og en knyttneve av et fotballportrett med en lærballartist som verden aldri noensinne kommer til å se maken til igjen. Takk, Diego. Gracias, Maradona (nummer 10).