GIGANTVERK: A. S. Byatt regnes som en av Englands fremste nålevende forfattere. «Barnas bok» er et gigantverk som skildrer flere familier gjennom en hel generasjon, fra 1895 til 1920


Foto: LARS EIVIND BONES
GIGANTVERK: A. S. Byatt regnes som en av Englands fremste nålevende forfattere. «Barnas bok» er et gigantverk som skildrer flere familier gjennom en hel generasjon, fra 1895 til 1920 Foto: LARS EIVIND BONESVis mer

En overveldende roman i ordets beste mening

Barndom, galskap og mørke hemmeligheter.

ANMELDELSE: Victoriatiden i England var noe langt mer enn en prippen og tilknappet tid, med en tykk og utspjåket liten dronning som gallionsfigur, skal vi tro den britiske forfatteren A.S. Byatt.

«Barnas bok» åpner i 1895, da det blir funnet en utsultet guttunge i kjelleren på The South Kensington Museum i London. Gutten heter Philip, og har rømt fra et lutfattig gruvearbeiderhjem i Nord-England.

Sammen med unge Tom Wellwood og Julian Cain, sønn av sjefskonservatoren ved museet, danner de tre grunnstammen for de mange familiene vi skal komme til å følge i en hel generasjon.

Mørke hemmeligheter
Et av bokas mange temaer er kunst, erotikk og galskap. Philip vil bli keramiker, og havner i lære hos keramikergeniet Benedikt Fludd. En gal kunstner, så gal at kona og døtrene vandrer rundt som zombier i det forsofne fluddske hjem, som skjuler betente mørke hemmeligheter.

Mørke hemmeligheter er det for så vidt i alle hjemmene vi blir presentert for i denne overveldende romanen.

Sentral er forfatteren Olive Wellwood, hvis liv løselig er basert på den britiske barnebokforfatteren Edith Nesbit. Vakre og flørtete Olive skriver eventyr, og holder liv i familien etter at ektemannen sier opp jobben for å kunne bedrive politisk agitasjon. Familien Wellwood lever med en barneflokk i et eventyrlig hjem i Wales. De har et nokså frivolt forhold skal det vise seg, da de mange barna etterhvert finner ut at de muligens kun er halve søsken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekteparet tilhører fabianerne, en gruppe middelklasseintellektuelle med bakgrunn i «Det fabianske selskap», for øvrig stiftet av Nesbit og mannen. Fabianerne var få i antall, men kom til å dominere labourpartiet etter århundreskiftet, noe som er en sentral del av handlingen.

Booker-vinner
A.S. Byatt regnes som en av Englands fremst nålevende forfattere, og ble internasjonalt kjent med Booker-vinneren «Besettelse» ( 2009).

I Norge er den blitt kåret til en av 1990-tallets beste bøker, og kom ut i Bokklubbens «Århundrets bibiliotek». «Barnas bok» har blitt sammenliknet med både «Middlemarch» og «Huset Buddenbrock», og regnes som hennes hovedverk.

«Det var en ny tid, ikke en ung tid,» heter det da gamle Victoria endelig døde i 1901. Da hadde hun sittet på tronen i 63 år, lenger enn noen britisk monark, og hennes sønn, den aldrende skjørtejegeren Edvard kunne endelig bli konge.

En overveldende roman i ordets beste mening

«Lettsindig la den av de moralske kvalene og det medmenneskelige ansvar som hadde preget viktorianerne. (...) De rike anskaffet biler og telefoner, sjåfører og sentralborddamer. De fattige var en truende skygge som måtte hjelpes med velgjørenhet eller raskt og effektivt utryddes. Solen skinte, somrene var stekende hete og strålende. Enkelte steder fløt landet av honning, fløte, fruktkrem, øl og champagne.»

Skyttergravene i Somme
Som sitatet over viser, har Byatt en særegen skrivestil; en blanding av billedgjøring, vidd og autoritet når hun nå har satt seg fore å skrive dette gigantverket som strekker seg fra 1885 til 1920. Et yndet litterært tema, idet tiden rundt århundreskiftet rommet en ekstrem fremtidsoptimisme, som endte i en like fatal pessimisme i skyttergravene ved Somme. Byatt har fått med seg alt — egentlig litt for mye.

Vi møter suffragetter, russiske anarkister, sosialister, nudister, kvekere, teosofer, psykoanalytikere. Vi får høre musèenes historie, samt at vi er innom Verdensutstillingen i Paris med alle dets tekniske vidundere. Der støter vi forresten også på en forsoffen og utstøtt Oscar Wilde.

Byatt er en briljant historieforteller. Hun har også en svimlende kunnskapsmengde, så svimlende at det i passasjer blir oppramsende. Navnene florerer, i likhet med historiske hendelser, og politiske skandaler — noen mer innforstått enn andre. De er likevel verd å kjempe seg gjennom, alternativ bla over. For dette er overveldende roman i ordets beste mening. Med et sjenerøst persongalleri; fra lutfattige gruvearbeiderkoner i Nord-England, til en forvirret jødisk psykoanalytikersønn fra Wien.

Fin de siècle
Som tittelen viser er tematikken barndom. Det handler om victoriatidens forhold til barn, og viser et utall barneskjebner. Fra dødelig bleke gruvearbeiderbarn som tilbrakte halve barndommen i gruvene, til overklassebarn som tidlig ble tuktet til å bli miniatyrvoksne.

Mine favoritter er de to eldste Wellwoodbarna: Selsomme Tom, som gripes av en fin de siècle-lede og vandrer i skogene lik en hamsunsk Glahn. Og hans tilknappede yngre søster Dorothy som, inspirert av kvinnebevegelsen, bestemmer seg for å bli lege, vel vitende om at hun da må forbli ugift.

Hun tviholder på sin rasjonalitet, noe som ikke er enkelt med en mor som lever i eventyrenes verden.

For Byatt har imponerende nok flettet inn de mest fantastiske fabler, som en dobbeltbunn til de mange skjebnene vi møter i denne imponerende boka. Og når språket er så godt som det er, betyr det også at oversetteren Merete Alfsen har gjort en god jobb.