En på snuten

Denne uka har både Christer Falck og Selma (6) snakket på vegne av Snuten. Kanskje greit å bruke talspersoner når man er så stygg i munnen selv.

SNUTENS DEBUTALBUM «Welcome to the jungle» hadde ikke solgt mer enn 700-800 eksemplarer her til lands, da de nokså overraskende ble spellemannsnominert. En kort stund så det imidlertid ut til at gruppa var utestengt fra morgendagens Spellemannspris, fordi sjangerene metal og elektronika ble sett på som for smale av TV 2.

- Det er jo i disse sjangrene de mest spennende tinga skjer for tida. Det er der graden av eksperimentering er størst. Jeg er glad for at vi fikk være med på festen likevel, og ikke ble henvist til et ungdomsprogram med langt færre seere. Men det er fortsatt usikkert om prisene blir delt ut i en reklamepause, sier Ivar Winther, som startet gruppa for halvannet år siden. I begynnelsen var det et rent soloprosjekt.

- Jeg skjønte raskt at det ville bli litt kjedelig å holde på alene. Spesielt på scenen. Jeg synes det er veldig moro å spille live, sier Winther.

Han legger til at det fortsatt er han som er sjefen, selve Snuten. Oslogruppa er signet på Christer Falcks plateselskap, og de har hanket inn seks år gamle Selma som pressetalskvinne.

DE TRE ANDRE i Snuten er Sverre Thorstensen, Martin Bjørnersen og Sideshow Nils. Tilsammen har de bakgrunn fra band som Piledriver, Ellers Det, Tordivel og Folk & Røvere.

- Jeg ville at alle i bandet skulle være gode sangere. Jeg er inspirert av P-funk og soul og liker vokalharmonier. Det blir mer action på scenen når alle fire synger. Nils er en klassisk skolert sanger, så han kan gjøre mye vi andre ikke kan. Han er liksom talentet i gruppa, sier Ivar.

Snutens elektrofunk er preget av tørre og harde trommelyder, som kombineres med nokså spesielle tekster.

- Jeg har alltid likt musikk med mye banning.

- Hvorfor det?

- Jeg synes vel det låter litt tøft. Men det er mye kjærlighet i tekstene også. Et slags fredsbudskap. Vi synger om sex, science fiction og andre ting jeg liker. Teksten på «Rollerboy» handler om astrofysikeren Stephen Hawkings. Verdens smarteste mann. Vi er heller ikke redde for å gjøre ting som kan oppfattes som patetisk. Synge a cappella, for eksempel. Det er viktig å dra på litt i blant. Tørre å ta i bruk klisjeer og skape gåsehud-øyeblikk. Det er digg når ting er litt flaut.

BANDETS ALLER FLAUESTE øyeblikk var da framførte låta «Bajs i fittan» på scenen for første gang.

- Det er egentlig et sideprosjekt med Martin og meg. Vi kaller oss Halva Fittan & Fittpojk. Det er en mye mer heteroseksuell greie enn Snuten. Vi har jo en homo i bandet, og han synes nok det ble litt mye fittepreik.

Men låta ble godt mottatt av svenske radiostasjoner, og Snuten har skrevet distribusjonsavtale med flere nordiske land. Ivar er halvt finsk og gleder seg veldig til å spille i Finland.

- Snakker du finsk?

- Jeg kan noen finske sanger og kan bestille mat på kafé. Det skjer mye bra i Helsinki for tiden, og det er det ikke så mange som får med seg.

For noen år siden satt Ivar selv i Spellemannjuryen. Nå gleder han seg til å dra på festen som nominert.

- En slik kritikerpris er hundre ganger bedre enn såkalte publikumspriser. Hvis nettavstemninger avgjør, kan grupper som Spetakkel ende opp som vinnere. Spellemannprisen er en pris ingen har respekt for, men som alle er jævlig hypp på å få.

Snuten slapp tolvtommeren Crazy B feat. Tore Jazztobakk denne uka.

<B>KANSKJE PÅ TV: Ivar Winther er Snuten. Med seg har han (fra venstre) Sverre Thorstensen, Sideshow Nils og Martin Bjørnersen.