Foto: Kristin Svorte
Foto: Kristin SvorteVis mer

Kunstanmeldelse av «Mot skogen - Knausgård om Munch» på Munchmuseet

En parademarsj

Karl Ove Knausgård tenker innerst inne som en maler.

KUNSTANMELDELSE: - Jeg misunner malerne. Maleriet er så direkte sammenlignet med skrivingen, som må gå så mange omveier, sa Karl Ove Knausgård under pressevisningen av «Mot skogen – Knausgård om Munch», den verdenskjente forfatterens debut som utstillingskurator, på Munchmuseet.

« Mot skogen - Knausgård om Munch »

0 1 6

Hvor

Munchmuseet

Tidsrom

6. mai til 8. oktober.

Det er kanskje en naturlig følelse å få i møte med Munchs bilder, som preges av en så ustoppelig appetitt på å male og en så fri omgang med motivene og maleriets remedier.

Nå kan man nok innvende at en forfatter som har skrevet seks bind og 3622 sider i romanform om sitt eget hverdagsliv må ha et temmelig direkte forhold til det å sette ord på papiret også, men vi tar poenget. Resultatet av Knausgårds, og Munchmuseets Kari J. Brandtzægs frie søk i museets innholdsrike arkiver, er blitt en utstilling på maleriets premisser, som bokstavelig talt setter ordet til side for en fri og umiddelbar opplevelse av sentrale, men ikke så mye omtalte sider ved Munchs motivkrets.

«Mot skogen» er nemlig ikke bare ryddet for veggtekster og annet pedagogisk materiell i utstillingssalene – faktisk er det ikke engang titler og årstall på bildene, så man slipper å stå krokrygget og myse mot små tittelskilt for å få med seg uvesentligheter. Kuratorparet Knausgård/Brandtzæg har også utelatt nesten alt av ikoniske Munch-motiver for i stedet å bringe fram i lyset bilder som i mange tilfeller aldri tidligere er blitt vist.

Four Women in the Garden, 1926 Vis mer

Dermed blir «Mot skogen» en dynamisk og vital blanding av skissepregete malerier, overraskende motiver og skjulte perler. Det er ingen storslått livsfrise her, ingen sjalu elskere eller drikkende bohemer. Derimot er det mye trær og røtter, lystne motiver av sol og sommer, og en lang rekke helfigurportretter – til sammen 18 til dels virtuose personskildringer som henger som en parademarsj i utstillingens siste sal, og som bekrefter Munch som en av kunsthistoriens aller fremste portrettmalere.

Før vi kommer så langt, har vi gått fra lys til mørke og tilbake igjen, i en fortelling som heller enn å se til malerens biografi, arrangeres etter motivmessige stemninger og romlige virkninger – mye likt som en roman skrives, ifølge Knausgård selv.

Old Man with Naked Woman on his Lap, 1913-15 Vis mer

Kapitlene i romanen er en beskrivelse av aspektene av Munchs produksjon som ligger under og bak de mer kjente delene av motivkretsen, og viser et spenn fra harmoni til kaos i motivene; den konstante eksperimenteringen og kunstnerens berømte skjødesløshet i omgangen med redskapene; og altså Munchs fenomenale ferdigheter i gjengivelsen av personer, natur og indre liv.

Knausgård snakket både om betydningen av språkløsheten i møte med maleriet, og om nødvendigheten av åpne for det banale i fortolkningen av Munchs kunst. Flere ganger trakk han fram Stian Grøgaards «Edvard Munch. Et utsatt liv» som en betydelig inspirasjonskilde – en bok som fikk lite omtale i norske medier da den ble utgitt for fire år siden.

Han virket å selv måtte lete etter ordene idet han viste et stort presseoppbud rundt i salene – nesten slik malere selv ofte kan framstå når de blir tvunget til å si noe om egne bilder. Det er kanskje det som gjør at «Mot skogen» framstår som så slående i sin enkelhet, og ærlig i sin framstilling av et så på mange måter ladet og omtalt kunstnerskap som Munchs – at Knausgård innerst inne tenker som en maler.

Summer in the Garden (The Linde Frieze), 1904 Vis mer