DEBUTANT: Per Qvale regnes blant Norges fremste oversettere. Nå debuterer han skjønnlitterært med en beretning om den pertentlige, morshatende og elskovssyke lektor Hov. Foto: Bokvennen
DEBUTANT: Per Qvale regnes blant Norges fremste oversettere. Nå debuterer han skjønnlitterært med en beretning om den pertentlige, morshatende og elskovssyke lektor Hov. Foto: BokvennenVis mer

En parodi på en Solstad-skikkelse, med langt mer betent kjønnsliv

Per Qvale briljerer språklig i overveldende debut.

ANMELDELSE: Vi er i Pankow i Øst-Berlin i 1983. Lektor Oscar Hov er i begravelsen til sin tyske søster, som har tatt livet av seg. Han møter for første gang sin 16 år gamle niese.

De to innleder et forhold, i det som skal bli Hovs livslange og etter hvert ganske ulykkelige forelskelse i den vakre, fyrrige, elskovssyke kunstløpersken Gunda. I boka får vi innblikk i tiden fra lektors Hovs fødsel i 1939, og frem til i dag.

Samtaler
Og det skal vise seg å være mye i Hovs liv som ikke helt fungerer. Tittelen henspiller på Øst-Tysklands svar på Lada, folkebilen Trabant, som Hov arvet etter sin ulykkelige søster. Den bringer han noen år senere i kontakt med østfoldingen Oscar Torp, en hjertegod tilsynelatende naiv gammelkommunist.

Mye av boka inneholder samtaler mellom de to, om alt fra Kant, gardsbruk, biler, kvinner, lederlønninger og kraftverk. Men aller helst om det tjuende århundrets -ismer og ondskap; nedslaktninger, folkemord, nazismen — og ikke minst kommunismen slik den artet seg i Øst-Tyskland. Torp er en iherdig forsvarer av systemet , men kommer etter hvert til konklusjonen om at: «Hele greiene var en god idè kannusi. Det bare gikk så ille gæernt etter hvert.»

Leker seg språklig
Ille gæernt går det med det meste i denne boka, der Qvale briljerer språklig. Spesielt gjennom Hovs gammelmodige vendinger og høyttravende elskovsytringer. Som lengselen etter Gundas «sitronsommerfuglsyrlige, høyhetesommerrangende, kløvertimoteismåpikepustende, det tomtebryggsolopommacrødbrusberusende, saftogvannogripsogstikkelsbærprikkende» lukter — riktignok med en «uanstendig forlokkende eim av Gorgonzola picante».

En parodi på en Solstad-skikkelse, med langt mer betent kjønnsliv

Her er tyske og engelske vendinger, Torps snurrige dialekt, Gundas tysk-norske rariteter.

Solstad-parodi?
Lektor Hov selv er en slags parodi på en Dag Solstad-skikkelse. Riktignok med et langt mer betent og uttalt kjønnsliv. Hov er født inn i en slekt der blodskam synes å gå i arv. Som en slags rød tråd i denne nokså sprikende boka, går Hovs ekstremt problematiske forhold til sin mor. Sin onde mor, som kan virke som et hekseaktig svar på Thomas Manns` Dr. Faustus.

Selv ble Hov født utenfor ekteskap, som sønn av en motstandsmann. Noen år senere skulle faren bli skutt av morens nye erobring, en tysk oberst. Mora selv var nazist inntil hun reiste med mann og datter til Tyskland, senere Øst-Tyskland. Der overlevde hun på renkespill og angiveri — også av egne barn.

Karikert ironi
Den er på alle måter overveldende, denne boka, som også er en nostalgisk hyllest til alt som gikk galt i et nærmest surrealistisk DDR - formulert med en slags karikert «tysk» ironi. Men det hadde ikke gjort noe om forlaget hadde holdt den språklig briljerende, men nokså elleville Qvale i ørene. Alt er med, stort og smått, i en bok som kunne tjent på å være noen hundre sider kortere. At Qvale selv har moret seg under skrivingen, er åpenbart. Det er han vel unt, etter førti års trofast oversettergjerning.