En passende slutt på en begredelig blockbustersommer

Anmeldelse: «Star Trek Beyond»

FILM: Selv om han verken står bak den første eller den beste filmen i serien, er Justin Lin mannen som skapte «Fast & Furious»-franchisen slik vi kjenner den i dag. Og ved å forvandle det som i utgangspunktet var et par streite actionfilmer om streetracing til en selvbevisst og inkluderende hyllest til vennskap, teambuilding og spektakulære stunt, har han også vært sentral i å definere blockbusterlandskapet i et tiår dominert av middelmådige superheltfilmer.

Star Trek Beyond

3 1 6

Science fiction, action

Regi:

Justin Lin

Skuespillere:

Chris Pine, Zachary Quinto, Karl Urban, Zoe Saldana, Simon Pegg m.fl.

Premieredato:

19. august 2016

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

Star Trek Beyond

«Datagrafikk in space»
Se alle anmeldelser

Tullete
Lins første «Star Trek»-film bærer da også preg av å være et forsøk på å vri franchisen som ingen tilsynelatende vet hva de skal gjøre med i retning av en slags «Fast & Furious in Space». Her finner vi nemlig både motorsykkelkjøring, feminisme på lavt nivå, et evig mas om familie og tilhørighet, og et stort, dumt actionklimaks hvor våre helter bokstavelig talt beseirer fienden ved å spille Beastie Boys’ «Sabotage» skikkelig høyt. I tillegg kommer skurken Krall som kjemper en fanatisk, århundrelang kamp mot samarbeid, som en karikert sci-fi-legemliggjøring av Orson Welles’ gjøkur-monolog fra «Den tredje mann».

På papiret ser det ut som den samme selvironiske omfavnelsen av absurde sjangerklisjeer som gjør de beste «Fast & Furious»-filmene (dvs. 5-7) til storartet filmunderholdning, men i praksis fortoner «Star Trek Beyond» seg som en hvilken som helst tonedøv, selvtilfreds og identitetsforvirret 10-tallsblockbuster. Dette skyldes ikke minst et usedvanlig svakt manus som bruker en stri strøm av beleilige tilfeldigheter til å sy sammen en håndfull underveldende actionscener, men man kan også hevde at problemet ligger i selve «Star Trek»-konseptet.

Tradisjonsrik
Universet Lin har fått i oppgave å forvalte ble opprinnelig skapt for å underholde TV-seere med kostnadseffektive (les: filmatisk uspennende) eventyr på ukentlig basis, hvilket gjør det dårlig egnet for det moderne blockbusterformatet. Og selv om besetningen består av karismatiske skuespillere – Chris Pine, Karl Urban, Zoe Saldana, Simon Pegg, John Cho, Idris Elba etc. – begrenses Lins handlingsrom av det faktum at det finnes en femti år gammel «fasit» de er nødt til å spille opp mot.

Filmens største problem er likevel det samme som i så mange andre av sommeren 2016s uutholdelig middelmådige blockbustere – nemlig en ukritisk og uinspirert bruk av datagrafikk, som gjør lange strekk av filmen umulig å leve seg inn i. På tross av en hel del godt designarbeid får man aldri følelsen av å se på fysiske gjenstander, og dermed uteblir den kroppslige fornemmelsen av fart og spenning som er så essensiell for gode actionopplevelser.

Skjematisk
Så fort man har forstått hva som kommer til å skje i disse scenene – og det gjør man ganske raskt – begynner man å tenke på andre ting, for så bare å kvikne igjen til når det skjer noe av betydning for plottet. Og når dette plottet attpåtil er skjematisk på grensa til det parodiske sitter man igjen med den verste typen blockbuster: «Star Trek Beyond» et stort, dyrt og blankpolert stykke film som inneholder akkurat nok gode vitser, interessante romskip og treffsikker patos til at man lar seg underholde fram til rulleteksten dukker opp på lerretet. Deretter begynner minnene om filmen umiddelbart å falme og blande seg med de vage inntrykkene av andre filmer av samme type, i en tåke av dataanimerte eksplosjoner og utmattet likegyldighet.