HAR ANSVAR: Politikere, forballens ledere og ordensmakten bør starte med å ta en titt på seg selv og sjekke om de kanskje har vært med på å bidra til dette sinnet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Björn Lindgren / NTB Scanpix
HAR ANSVAR: Politikere, forballens ledere og ordensmakten bør starte med å ta en titt på seg selv og sjekke om de kanskje har vært med på å bidra til dette sinnet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Björn Lindgren / NTB ScanpixVis mer

En pekefinger løser ingenting

Vi må unngå en eskalering i heksejakten på fotballsupportere.

Debattinnlegg

Søndag 30. mars ble svensk fotball rammet av en tragedie. Firebarnsfaren Stefan Isaksson ble slått ned med ei flaske i et supporteroppgjør i forkant av kampen, og døde seinere av skadene. La det være klinkende klart med en gang. Dette skal ikke skje. Aldri noensinne, med noen.

Det gikk naturlig nok ikke mange minuttene fra vi fikk nyheten, til at all verdens spesialister og eksperter, politietterforskere og politikere, gud og hvermann skulle mene noe om saken. Kjappe løsninger, mindre gjennomtenkte forslag og total stigmatisering og fordømmelse av en gruppe mennesker haglet over eteren. Fellesnevneren for alle kritikere var tydelig. Dette er folk som ikke kjenner supportermiljøene spesielt godt. I Norge kom reaksjonene fra folk som muligens har vært på en eller to cupfinaler i sitt liv, på gratisbillett på VIP-tribunen.

Selv om vi på min hjemmetribune synger «Dø for Enga», er det ikke meningen at man ikke skal komme hjem fra fotballkamp. Det jeg frykter nå er en eskalering i heksejakten på fotballsupportere i kjølvannet av denne tragedien.

Vold er tross alt egentlig underordnet også i disse kretsene, det er laget og kameratskapet som går først også her, musikk, klær og fest er også større faktorer enn volden. Noen få ganger smeller det, men det kan måles i promille i forhold til hvor ofte det spilles fotball her i landet. Det er faktisk ikke sånn at absolutt alle du ser på et stadion uten klubblogo fra topp til tå kommer til å slå deg rett ned hvis du nærmer deg. Det er med andre ord ikke sånn at det å være «pent kledd» er ensbetydende med «voldsmann».

Artikkelen fortsetter under annonsen

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Personlig bruker jeg ikke så mye mer enn et skjerf i ny og ne, jeg er relativt lei av VIF-bukser, VIF-solbriller og VIF-brødristere. Jeg synes klubbene i altfor stor grad søker å suge ethvert øre ut av lojale tilhengere av klubben, og har for min del valgt å si stopp. Klubbene bruker penger som fulle sjømenn på afrikanere, svensker og jamaicanere, og forsøker indirekte å dytte regninga på supporterne. I visse tilfeller også gjennom horrible billettpriser.

Videre har de solgt sjela si til media, noe som medfører at det å se laget sitt utenbys er blitt et C-moment. Internasjonalt sett er folk lei av klubbeiere som ikke aner noe om sporten, men bruker klubben som investeringsobjekt, lett tilgjengelig gjeldssaneringssystem eller rett og slett et leketøy. Og sist men ikke minst har regelverket rundt fotballarrangementer blitt så rigid at de fleste amerikanske flyplasser er misunnelige på opplegget.

Folk er rett og slett drittlei den forretningskulturen som fotball har blitt, og som protesterer i det stille gjennom å stille seg på utsida av det forhåndsgodkjente.

Og da må man definere ordet «folk». Dette var arbeiderklassen, da i største grad guttas arena for litt spenning, moro og kameratskap i helgene. Litt drittslenging og noen ørefiker i ny og ne og dett var dett. Dette er historisk sett mennesker som sjelden responderer veldig godt på mer regler og mer føringer for hvem, hva og hvordan man skal være. Det er det nok av fra mandag-fredag. Helga er deres tid.

I Norge har vi et politi som inntil videre er relativt siviliserte, men i Sverige har man lov til det meste så lenge man bærer uniformen til «Supporterpolisen». Å håndtere en uskyldig røykbombe med å gå inn med hundre mann, bikkjer og klubbe ned alt man ser med batongen på sin vei, skaper ikke et lydig publikum, snarere tvert imot. Det skyver enda flere utafor det forhåndsgodkjente, og ikke minst gjør det at de utafor avfinner seg med at de også må gå hardere til verks, siden det er gitt at å stå på et supporterfelt betyr gi juling eller få juling, noe som også da vil gjenspeile seg i supporter mot supporter-situasjoner. Så at det har blitt såpass mye tøffere i Sverige enn her hjemme, må nok også polisen ta mye på sin kappe.

Å bli gjennomvisitert, befølt og avkledd i inngangen, eller rett og slett avvist bare fordi man har på seg ei jakke av «feil» merke er heller ikke noe som gjør en supporter forståelsesfull. Det er nok en faktor som dytter flere utafor det godtatte.

Når alle disse faktorene blandes, vil du få en gruppe folk som spenner fra småforbannet til de ordentlig dritsinte. Og i en gruppe oppstår det alltid suggesjon. I suggesjonssituasjoner er det den sterkeste føringen som vinner, og i disse tilfellene er drittsinne alltid sterkere enn småforbannelsen. Og vips så har du en homogen dritsint masse.

Og der er vi tilbake der jeg startet, her kommer fotballens ledere inn, her kommer ordensmakten inn, her kommer politikerne inn. I stedet for å sitte å lire av seg klisjeer og peke finger i alle himmelretninger, burde de kanskje starte med å ta en titt på seg selv og sjekke om de kanskje selv har vært med på å bidra til dette sinnet?