FORSLAG: Hjertebank av Dronninga landskap, som vant Norges Banks begrensede plan- og designkonkurranse om rehabilitering og revitalisering av Bankplassen i Oslo. Illustrasjon: Dronninga landskap
FORSLAG: Hjertebank av Dronninga landskap, som vant Norges Banks begrensede plan- og designkonkurranse om rehabilitering og revitalisering av Bankplassen i Oslo. Illustrasjon: Dronninga landskapVis mer

En plass i byen

Trenger Bankplassen å «revitaliseres»?

Kommentar

(Dagbladet): En dag da hele verden feiret romsonden New Horizons stevnemøte med Pluto, tok jeg beina fatt og havnet på en benk i den mest intime grønne flekken i hovedstaden, Bankplassen nær Akershus slott.

Beskyttet mot byens larm kan man her ta inn over seg 1000 års norsk historie: Festningsverkene 100 meter unna, den gamle oppfostringsanstalten fra 1640, bygningen fra 1760 der Engebrets kafé har vært siden 1860-åra, noen nydelig klassisistiske fasader i husrekken ovenfor Engebret, og tre bankbygninger som har gitt plassen navn. Like i utkanten ligger også Den Gamle Logen og de militære bygningene i Myntgata.

Her kan jeg fantasere om stortingsrepresentanter som gjorde Engebret til sin møteplass da Stortinget ble flyttet fra Universitetets Gamle Festsal til Løvebakken i 1866, jeg kan tenke på skuespillerne fra Christiania Theater, som allerede fra 1830-åra og fram til rivingen i 1899 sto der Samtidsmuseet nå ligger, og som bidro til å gjøre plassen til byens kulturelle sentrum.

Bergsliens statue av Johannes Brun er et varig minne om dette. Men her promenerte det moderne gjennombrudds menn og byens borgere og ga den stille plassen liv etter at Oslo Byes Vel hadde gjort den grønn med trær og busker.

Men det er Norges Bank som mest varig har satt sitt preg på plassen. Den første bygningen kom i 1828, tegnet av Christianias arkitekt Christian Grosch. I dag huser den Arkitekturmuseet. Det var herfra Ole Høiland stjal med seg en god slump penger under innbruddet nyttårsnatta 1835/36.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidskunsten har erobret bankens andre hus, fra 1906, og tegnet av Ingvar Olsen Hjort. Utenfor står den røslige skulpturen «Shaft» av Richard Sarras. Mot sørøst ligger Norges Banks nye bygning, fra 1986, tegnet av Kjell Lund og Nils Slaatto.

Plassen domineres av en fontene som setter standarden for støynivået. Men nå roper arkitekt Ulf Grønvold, arkitekturmuseets tidligere direktør, høyere enn lyden av springvannet.

Han har sett på Norges Banks planer for å rehabilitere Bankplassen. Sist den ble pusset opp var i forbindelse med ferdigstillelsen av bankens nybygg, og nå vil Norges Bank pusse den opp til sitt 200-årsjubileum neste år.

Det er bra at banken erkjenner behovet for en viss ansiktsløftning. Men det er da ikke nødvendig å sette i gang et stort prosjekt for å bygge om en plass som ble så nennsomt tegnet av Lund og Slaatto.

Etter en konkurranse mellom landskapsarkitektfirmaer har en jury utpekt prosjektet «Hjertebank» som vinner. Arkitekt Grønvold syns prosjektet øver vold mot de fremragende kvalitetene ved Lund og Slaattos plassløsning. Han ber byens antikvariske myndigheter redde den ved å frede den før prosjektet settes i verk.

Jeg er enig med Grønvold. Hvorfor i all verden skal banken bruke masse penger på å bygge om en nydelig plass som bare trenger litt reparasjon?

Det er mer enn nok fontener som ikke spruter vann i Oslo og som kunne fortjene noen av Norges Banks overflod. I jubileumsåret kunne det ha vært en finere gave til vertsbyen enn en «revitalisering» av Bankplassen, og som vil rive opp et viktig tidsdokument fra 1980-åra som fungerer utmerket for byens borgere.