En poet på vei ut i verden

Martin (18) gikk til topps igjen. Nå drar han til Slovenia for å lese på poesifestival.

Martin Stray Egeberg gjemte seg bak nicket Chorale i januar, men gikk likevel til topps  for femte gang på under et år (mars, august, september, desember og nå i 2012s første måned). Vinnerdiktet heter «Fedre» og tar ifølge jurylederen luven av nasjonal svulstighet. Martin kommenterer:

— Jeg vil ikke gi en forklaring på diktet, da kunne jeg likeså godt ha skrevet en fortelling, men jeg kan fortelle hvordan det kom til! Jeg skrev diktet i notatblokka mi en fredag jeg satt i bilen på vei til hytta. Det er et dikt som kom av seg selv. Det er også mindre personlig enn mange av de andre diktene jeg skriver, og jeg kan tenke meg at mange oppfatter det som ganske nasjonalromantisk. 

Sist han ble kåret til månedens poet, fortalte han at han skrev som aldri før. Nå bærer arbeidet flere frukter: Den produktive poeten er rett og slett på vei ut i verden:

— Om en uke drar jeg til Ljubljana for å besøke en poet jeg kjenner der. Jeg skal også lese dikt på en poesifestival, og driver derfor med å oversette et utvalg av diktene mine fra norsk til engelsk, forteller Martin.

Det er første gang han skal lese for en større forsamling, og tror det blir veldig spennende. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

— Poesi har en veldig høy stjerne i Slovenia og slovensk poesi er faktisk den poesien jeg liker best. Da er det ekstra kult at det er nettopp der jeg skal lese dikt.

— Juryen diskuterte følgende ved sist jurymøte: Er det talent eller hardt arbeid som gjør at det går framover med skrivinga, og at man lykkes?
 
— Det er et veldig interessant spørsmål. Jeg tenker mye over det selv og var senest på en debatt på Litteraturhuset for noen uker siden der blant andre Jan Kjærstad snakket om dette. Jeg mener at man kan lære seg å bli en god forfatter. Jeg kan se en tydelig kurve på kvaliteten i diktene jeg skriver. Det er nesten umulig å tenke seg at det første diktet jeg skrev og det jeg skrev sist har kommet fra samme penn. Men å lære seg å skrive går ikke kun ut på å sitte stasjonert natt og dag ved en skrivepult.

— Noen stalltips?

— Les mange forskjellige poeters dikt, og les dikt fra forskjellige epoker. Gå ut og bli kjent med verden. Når du løser et problem, reflekter over om det finnes andre løsninger enn den mest åpenbare. Men jeg tror også at noen har et forsprang på grunn av naturlig talent. Det er som Thomas Alsgaard: Han trener jo mye slik som alle andre skiløpere, men han har et medfødt talent som gjør at han kanskje ikke trenger å trene like mye som mange andre. Mye faller bare naturlig for ham.

Et annet talent som dukker opp i intervjuene med Martin er fotografen bak de fine portrettene, Bjørn Bergene.

— Kan du fortelle litt om ham? Dere er ofte ute på tur, virker det som? 
— Bjørn er en av mine nærmeste venner, og er ofte den første som får lese dikt jeg skriver. Han har et veldig skarpt øye for poesi, og hjelper meg med å luke ut vers som sikter for høyt og kompliserte ord som kan byttes ut med enklere synonymer. Han har sansen for det jordnære og direkte. Vi går oss gjerne en tur sammen for å oppdatere hverandre på hva som skjer i hverandres liv og for å drømme oss av gårde inn i framtiden.

Vi ønsker god reise med juryleder Rishøis salutt av en jurybegrunnelse:       
KONGELIG!
Uten ballespark knelte vi i juryen for fedre. I all ærbødighet. Diktet er skrevet med et gjennomført skrått blikk. Det er humoristisk og uutgrunnelig, tvinger til refleksjon og inviterer til innsikt. Det spiller både på assonans ("vokter over stoltheten min) og allitterasjon ("Jostedalsbreen" — "Jotunheimen"). Komposisjonelt har det en tydelig ramme der ordvalget fra første strofe gjentas i siste: "Jeg kan forestille meg at...". Dette skaper nødvendig distanse. Et metaperspektiv som tar luven av nasjonal svulstighet. Diktet er viltert og surrealistisk, men samtidig stramt og fast i formen. Spesielt interessant i midterste strofe der poeten, nok en gang med skrå tvetydighet, ramser opp særnorske fenomener og symboler: Jostedalsbreen. Jotunheimen. Stavkirken. Også her uten å henfalle til nasjonalt patos. Drøbaksundet nevnes også: "Drøbaksundet vokter over stoltheten min". Det må være Blücher. Dikteren forklarer ikke. Han antyder ved å vise. Dermed får vi som lesere gleden av selv å oppdage ting.

Juryen gratulerer og utnevner hermed Chorale til nasjonalpoet. Vi har bestilt rom i Grotten. Ved slottet. Ved kongen. Fedrenes far.

For juryen,
Kristian Rishøi

I juryen sitter Helge Torvund (diktlærer i Diktkammeret), Kristian Rishøi (diktlærer i Skolekammeret) og Maria Børja. Send inn egne dikt! I DiktkammeretSkolekammeret eller på Dikt.no.